Fremstillingen av "de andre" i Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul - et familiedrama

Abstract

Denne masteravhandlingen presenterer en analyse av fremstillingen av de andre i Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul. Målet med avhandlingen er å vurdere om boken føyer seg inn, i en orientalistisk diskurs og i hvilken utstrekning den eventuelt gjør det. Først i avhandlingen presenteres forfatteren, boken og debatten som har pågått rundt boken. Deretter følger en presentasjon av det teoretiske orientalismemateriale. Avhandlingen har tatt i bruk deler av Edward Saids teori fra verket Orientalism (1978). I denne boken hevder Said at Orienten er en konstruksjon i europeisk tankegang, og at Vesten har skapt Orienten som et motbilde på seg selv. I tillegg har avhandlingen teori fra to leire innenfor den feministiske orientalismeforskningen. Den ene leiren er underlagt og støtter opp om den mannlige orientalistiske diskursen, og den andre utgjør en alternativ, eller en motdiskurs til denne dominerende hegemoniske diskursen. Analysen har fokus på tre emner, fremstillingen av kvinner, menn og religion. Del-analysene innebærer også hva slags narrative strategier og retoriske grep som er tatt i bruk i fremstillingen av de andre . Avhandlingen viser at kvinnene blir skildret både ved bruk av orientalistiske stereotypier som at de er eksotiske, sensuelle og erotiske, men det er også en skildring av en kvinne innenfor et moderne realistisk motiv. I fremstillingen av kvinnene spilles det også på stereotypien om at muslimske kvinner er undertrykte, men de fremstilles også med noe makt og råderom. I analysen av den mannlige fremstillingen viser avhandlingen at menn blir skildret i en privat og en offentlig sfære. Fremstillingen av bokhandleren som en huslig despot blir analysert, og bokhandlerens karakter i den offentlige sfæren blir analysert som en in-between -skikkelse. Fremstillingen av andre menn blir analysert som et oss og dem -forhold, følgelig i forhold til oksidentale og orientalske motsetninger. Analysen viser at religionen er fremstilt som streng og fundamentalistisk, men også som en mildere form for islam hvor analysen viser at de troende ikke har en livsførsel som er styrt av religionen. Avhandlingen konkluderer med at boken er underlagt og støtter opp om den tradisjonelle hegemoniske orientalistiske diskursen, men også at den føyer seg inn i en alternativ kvinnelig orientalistisk diskurs.