Abstract
Denne oppgaven tar sikte på å undersøke norske forfatterbiografier, skrevet og utgitt, for unge lesere fra 1996 (da innkjøpsordningen for faglitteratur ble innført) og frem til i dag. Dette dreier seg om seks biografier om berømte norske - og internasjonale forfattere. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en antagelse om at det er forskjell på disse biografiene og de som skrives for voksne. En overordnet problemstilling jeg vil søke svar på i oppgaven er hva som er særegent for de biografiene som skrives for barn? Hvilke verdier og funksjoner har sjangeren blitt tildelt i forhold til sine potensielle lesere, både som faglitteratur og som estetisk- retoriske objekter?
Det er min hypotese at biografienes fremste funksjon er å vekke interesse for de biograferte og (ofte) deres forfatterskap. For å virkeliggjøre dette didaktiske målet må forfatterne søke frem et innhold i teksten som fenger barn og de bør ha et bevisst forhold til tekstens strukturer og til lesernes meningsskapende aktivitet i møte med disse strukturene. Det handler altså om å tilpasse teksten til noen formodende egenskaper hos de unge leserne.
Derfor er adaptasjonsteori viktig i denne oppgaven.
Forfatterne imøtekommer sine adaptive utfordringer på svært ulike måter. Det finnes ikke én biografimodell som teksten skal presses inn i. En sentral årsak til at biografiene fremstår i mange og vekslende former kan være det senmoderne synet på barn og barndom. Dette synet karakteriseres ved å være motsetningsfylt og ambivalent. Biografiutvalget mitt kan karakteriseres av nettopp dette.