• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet
  • Institutt for lingvistiske og nordiske studier
  • Nordisk litteratur
  • View Item
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet
  • Institutt for lingvistiske og nordiske studier
  • Nordisk litteratur
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kvinnemenn og mannekvinner? : kjønn og ikke-kjønn i Knut Hamsuns forfatterskap, med utgangspunkt i Konerne ved vandposten

Moflag, Eirik
Master thesis
View/Open
EMxMASTERxFERDIG2.pdf (540.9Kb)
Year
2006
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-14714

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Nordisk litteratur [342]
Abstract
Denne masteroppgaven handler om kjønn og ikke-kjønn i Knut Hamsuns forfatterskap, først og fremst i romanen Konerne ved vandposten (1920), men også i Benoni og Rosa (begge 1908). Jeg bruker i tillegg eksempler fra en del andre verker av Hamsun.

Motsetningsparene natur/unatur og opprinnelighet/uopprinnelighet er sentrale begreper i Hamsuns romaner. Slik jeg ser det, nedfeller graden av natur eller unatur seg i beskrivelsen av romanpersonene, og dette er nært knyttet til deres ”grad” av kjønn. Mange av personene i de tre romanene jeg tar for meg, er i større eller mindre grad kjønnsløse: Menn som mangler natur, blir fremstilt som umandige; kvinner som mangler natur, blir fremstilt som lite kvinnelige. I noen tilfeller får mennene kvinnelig (eller kvinne-lik) fysikk. Kvinnene får sjelden eller aldri mandig fysikk, men noen oppfører seg som menn, og andre oppfører seg ikke som kjønnsvesener i det hele tatt.

Vinklingen min er estetisk, ikke politisk eller sosiologisk, så jeg bruker ord som ”natur”, ”kvinnelig” og så videre på fiksjonsuniversets premisser.

Jeg begynner oppgaven med en ganske fyldig presentasjon av Konerne ved vandposten, med vekt på personenes ”grad” av kjønn. Deler dem deretter inn i kategoriene ”kastrater” (også kvinnene), ”erotikere” og ”sunne figurer”. Begrepsapparatet har jeg i stor grad fra Atle Kittang.

Videre plasserer jeg noen av personene i Benoni og Rosa innenfor de samme kategoriene, siden flere av disse innehar lignende roller eller funksjoner i sine respektive romaner. Jeg viser i løpet av oppgaven at det finnes eksempler på de fleste kjønnskategoriene i alle romanene, og at de virkelig sunne figurene er vanskeligst å finne. I Rosa finnes dessuten den personen som representerer forfatterens mannsideal, jegeren Munken Vendt. Noe tilsvarende kvinneideal har jeg ikke funnet i de tre romanene jeg har skrevet om, og jeg har en mistanke om at det ikke finnes i andre Hamsun-tekster heller.

Jeg runder av med noen betraktninger rundt Hamsuns kunstsyn, siden deler av resepsjonen har tolket Konerne ved vandposten som en roman om kunst, og kastraten Oliver som (et vrengebilde av) en kunstner.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy