Abstract
Tavshed i oktober av Jens Christian Grøndahl ble utgitt i Danmark i 1996. Postmoderne teorier proklamerte da ikke bare de store fortellingenes død, men også Kunstens avslutning. Som alternativ til den store kunsten holdt mange frem den mindre betydningsfulle kunsten, en kunst som ikke knyttes til autentisitet og kunstnerindividualitet, men til situasjon og konsept. Også kjærligheten er blitt fremstilt som en flyktig kategori i det som kalles en flytende modernitet.
Jens Christian Grøndahls forfatterskap viser vilje til å undersøke psykologiske og estetiske problemer. Refleksjonene er påtrengende og dybdeborende; her kobles en retrospektivt fortellende, skjønnlitterær struktur til en drøftende essayistisk form. Et interessant trekk ved forfatterskapet er den ambivalensen som ofte oppstår når leseren møter teksten. Resepsjonen vitner om at bøkene tolkes på mange måter, og at tolkninger kan motsi hverandre. Er bøkene banale, ironiske eller rett og slett fulle av eksistensielt alvor? Jeg hevder det siste.
Tavshed i oktober rommer tomhet, sorg og melankoli. ”Hold fast” er et emblematisk uttrykk i romanen. Men hva er det egentlig som brister, og hva er det som skal holdes fast? Hvilken rolle spiller kjærligheten for denne fastholdelsen? Og hva med kunsten?
I innledningen til denne hovedoppgaven gjør jeg rede for mitt prosjekt, og for den litteraturvitenskapelige tilnærmingen. Kapittel 2 presenterer forfatteren og resepsjonen. I kapittel 3 drøftes det jeg kaller kjærlighetsmøtet i Tavshed i oktober. Her inngår også noen generelle teorier om kjærlighet og modernitet. Kapittel 4 handler om kunstmøtet i Tavshed i oktober. Det analyseres på bakgrunn av senmoderne teorier om kunst og estetisk erfaring. Det avsluttende kapittel 5 viser hvordan dobbeltemaet kunst/kjærlighet utgjør en gordisk knute: Både kunst og kjærlighet representerer truede verdier. I Tavshed i oktober forsvares begge. Dobbelttemaet gir dertil nøkkelen til forståelsen av romanhandlingens plot: kvinnen som forsvant. Hovedoppgavens konklusjon er at Tavshed i oktober er et romantisk forsvar for modernistiske verdier. Når det gjelder kunst og kjærlighet, er boken også et tidlig kampskrift mot postmoderne teorier – fra en forfatter i utakt med ”sin tid”. Der postmoderne tanker ironiserer over våre romantiske forestillinger om stor og varig kunst og stor og varig kjærlighet, drøfter Tavshed i oktober det meningsfulle ved kunsten og meningen med kjærligheten. Til slutt antyder jeg at en egnet betegnelse på Grøndahls prosjekt kan være ”romantisk modernisme”.