Abstract
I denne oppgaven vil jeg ta for meg Linn Ullmanns debutroman _Før du sovner_ (1998) og bruke narratologisk teori som metode for å gjøre en mest mulig meningsfylt lesning av romanen. Jeg vil hovedsakelig analysere fortelleren, da min hypotese er at det er jeg-fortelleren, Karin, som modnes gjennom akten det er å fortelle historien. Jeg vil vise at det er et poeng å skille mellom Karin-karakteren og Karin-fortelleren, da Karin-fortelleren innehar mye mer innsikt enn Karin-karakteren, siden fortelleren har opplevd slutten av historien fortelleren forteller. Og da denne historien spenner over ni år, er det klart at innsiktsnivået må være forskjellig.
For å finne ut av hvordan fortelleren modnes vil jeg se på skrivemåte og narrasjonsrekkefølge. Skrivemåten går fra ren realisme til magisk-liknende elementer og fantastikk, og jeg mener da at det er en klar utviklingssammenheng her. Narrasjonsrekkefølgen er ikke kronologisk, men bevisst konstruert opp for å vise hvordan fortelleren utvikler seg.
Karin-karakterens lyvemotto er sentralt i romanen, og både skrivemåte, narrasjonsrekkefølge og fortellerkommentarene som kontinuerlig setter fokus på skrivesituasjonen tematiserer dette. Det interessante er at tekstens fortelletekniske diskurs kanskje taler positivt for å lyve eller overdrive, mens den innholdsmessige diskursen sier at lyving kan få negative konsekvenser. Dette paradokset vedholder en ambivalens gjennom hele teksten.
Til slutt vil jeg ta for meg tematikken som dreier over i det at Karin muligens forandrer seg fra å være ansvarsløs og alvorsløs til å ta på seg en mer alvorlig oppgave, som gir henne en annen type bekreftelse enn hennes tidligere hyppige mannejakt. Her vil jeg trekke inn Kierkegaards teori om estetikeren og etikeren.
Før jeg går løs på selve analysen vil jeg i presentere forfatteren Linn Ullmann og gi et kort riss av handlingen i romanen. Deretter vil jeg si litt om resepsjonen og noe om narratologisk teori generelt.