Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:52:38Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationSolheim, Janicke Karin. Symbolske og psykologiske mønstre . Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26538
dc.description.abstractI dette arbeidet har jeg gitt en analyse av Sigrid Undsets gjennombruddsroman Jenny (1911) med vekt på en tolkning av de tematiske strukturene og de symbolske og psykologiske mønstrene. Tolkningen er utført i lys av nyere feministisk teori. Her har jeg valgt å være eklektisk, men min hovedteoretiker er den franske psykoanalytikeren, lingvisten og filosofen Luce Irigaray. Hun hevder at i vår vestlige kultur har det feminine blitt fortrengt og fordreid av det maskuline i en prosess som har foregått helt fra Platons tid. En slik fortrengning ser jeg i Jenny. Luce Irigaray ser på hysteri som kvinnens eneste måte å komme til orde på innenfor patriarkatets logikk. Dette hysteriet vil si å mime, eller etterligne, den mannlige diskursen. Det er også denne metoden Luce Irigaray benytter seg av når hun drøfter Vestens filosofer: Hun mimer dem ved å sette et speil opp mot dem, men på en slik måte at deres bevisste hensikter fordreies. Hennes fordreide speilbilde avdekker så andre og utilsiktede sider ved tenkerne. Etter mitt skjønn er det et tilsvarende prinsipp Undset anvender i romanen Jenny. Hennes ironiserende etterligning av den mannlige diskursen virker avslørende og dermed også subversiv. Jeg finner samtidig tre narrative nivåer i Undsets roman: Den dominerende mannlige diskursen, Jennys diskurs og teksten mellom linjene. På dette tredje nivået er det jeg finner Undsets ironi og kritikk av kulturen. Det er også her jeg ser teksten som avviker fra kjønnsdikotomiene og verkets feministiske dimensjon. Luce Irigaray antar at det eksisterer et spesifikt kvinnelig språk karakterisert av overflod og flertydighet. Jeg mener dette språket er karakteristisk for Undsets roman. Spesielt kommer det til uttrykk i det rike billedspråket, hvor metaforene åpner for flere tolkningsmuligheter. Ved å studere metaforene har jeg søkt å avdekke en annen mening i tekstuniverset enn den som er knyttet til den mannlige diskursen. Denne meningen åpner for et syn på kunsten og kjærligheten som inkluderer det kvinnelige begjæret, kreativiteten og moderskapet. Dette tolkningsperspektivet fører bl.a. til en annen vurdering av romanens mannlige helt, enn den som kommer til uttrykk i tidligere forskningsarbeider om romanen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSymbolske og psykologiske mønstre : Sigrid Undsets roman Jenny (1911) i lys av nyere feministisk teorien_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorSolheim, Janicke Karinen_US
dc.subject.nsiVDP::042en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Solheim, Janicke Karin&rft.title=Symbolske og psykologiske mønstre &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-6277en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo4181en_US
dc.contributor.supervisorLiv Bliksruden_US
dc.identifier.bibsys030466261en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata