Abstract
I ”Det är ett slags meddelande…” gjør jeg en lesning av P.O. Enquists roman Nedstörtad ängel (1985) med fokus på språk og kommunikasjon. Utgangspunktet for problemstillingen er en fascinasjon for måten språk og kommunikasjon gestaltes og understreker tematikken i romanen. Jeg opererer med en vid forståelse av de to begrepene. Jeg gjør min lesning ut fra tanken om at det å ha et språk og det å kunne kommunisere er en nødvendighet for mennesker, fordi dette utgjør grunnlaget for å kunne skape sin egen identitet i verden. Et av mine grunnsyn er at et menneske blir til et individ i fellesskap med andre. Masteroppgaven er delt inn i fire kapiteler, hovedkapittelet er kapittel 3. I kapittel 1 presenterer jeg mitt prosjekt og mine forutsetninger for oppgaven, samt Nedstörtad ängel og Per Olov Enquists øvrige forfatterskap. Jeg gjør også rede for mine sekundærlitterære og teoretiske utgangspunkt. En stor del av oppgavens teoretiske refleksjoner hentes fra Bakhtin, og hans begrep otherness, dialogism og answerability. I kapittel 2 gir jeg en generell analyse av romanen. Formålet er å danne et grunnlag for analysene i kapittel 3. Kapittel 3 tar for seg romanens gestaltning av språk og kommunikasjon på tre ulike nivåer i teksten. Aller først, i kapittel 3.1, gjør jeg en undersøkelse av alle romanens karakterer, dvs. Pinon, Maria, pojken, K, hans hustru og Ruth B. Avsnittet om Maria og Pinon tar spesielt for seg Maria, som er uten stemme og uten et språk hun kan formidle til omverdenen. I avsnittet om pojken, K og hans hustru står særlig pojkens bønnelignende kommunikasjonsforsøk i sentrum. I tillegg gjør jeg rede for de uvanlige kjærlighetsrelasjonene som oppstår, der agapebegrepet blir viktig. Den siste delen omhandler Ruth Berlau og hennes desperate forsøk på å bli sett og oppnå dialogisk kommunikasjon. I kapittel 3.2 flyttes fokuset til romanens jeg-forteller og hans forhold til og bruk av språket. Jeget befinner seg i en søken etter å forstå og rekonstruere sin egen identitet. Slik mitt fokus er på at et menneske ikke kan bli seg selv alene, men trenger andres utfyllende blikk, leser jeg historiene han forteller som et bakhtinsk ”du”, som til sist er med på å forløse ham. Kapittel 3.3 løfter språk og kommunikasjon opp til forholdet forfatter – tekst – leser. Til grunn for kapittelet ligger Anders Tyrbergs teoretiske utlegninger. Et hovedpoeng er at forholdet mellom en leser og en forfatter er et kommunikativt forhold, der forfatteren, med sin tekst, anroper en leser, som blir en ansvarlig medskaper av denne. I forholdet kan forfatteren legge ned visse premisser for hvordan han ønsker at leseren skal lese. I kapittelet gjør jeg rede for to slike premisser ved å analysere paratekstuelle og intertekstuelle element i Nedstörtad ängel.Kapittel 4 gir en oppsummering av oppgaven, samt avsluttende kommentarer.