Abstract
Utgangspunktet for denne oppgaven er et utvalg grønlandske fortellinger nedskrevet av Aron fra Kangeq (1822-1869). Hovedformålet med oppgaven er å undersøke hvordan en opprinnelig muntlig fortelling fungerer i nedskrevet form. Sentrale spørsmål er hvordan fortelleren fra den grønlandske muntlige fortellertradisjonen kommuniserer gjennom skrift, og hvordan en leser i dag kan skape mening i en skrevet fortelling som opprinnelig ble fortalt i en muntlig fortellersituasjon, og som forutsatte tilhørere med bakgrunn i den grønlandske fangstkulturen.
Jeg har gjort rede for forskjellige sentrale aspekter ved Arons fortellinger. Natursynet som springer ut av fortellingene, danner grunnlaget for en forståelse av handlingsmønsteret i fortellingene. Videre er blodhevn og det å gå qivittoq eksempler på konfliktløsninger som kan få ringvirkninger utover de involverte partene, og som fortellertradisjonen advarer mot. Disse temaene og motivene går igjen fra fortelling til fortelling, og dette illustrerer hvordan kjennskap til flere fortellinger kan hjelpe leseren til å kjenne igjen det mønsteret som er særegent for den opprinnelig muntlige fortellertradisjonen. I det avsluttende analysekapitlet har jeg gått inn på fortellerhandlingen og forsøkt å vise hvordan fortelleren forteller sine fortellinger. Forståelsen av fortellerhandlingen gir et innblikk i det nære samspillet som eksisterte mellom forteller og tilhører innenfor den tradisjonelle, muntlige fortellersituasjonen. Denne forståelsen er en den moderne leserens forutsetning for å kunne skape mening i den skrevne fortellingen.