Abstract
I denne hovedoppgaven har jeg søkt å vise at det gir mening å lese Erlend Loes Tatt av kvinnen og Naiv. Super. som en utvikling fra kaos til orden.
Ved hjelp av kultur- og idéhistorie har jeg vist at tradisjonelt dualistiske begrepspar dekonstrueres i Tatt av kvinnen. Dette gjelder først og fremst begrepsparet mann kvinne, men også til en viss grad begrepsparet voksen barn. På grunn av denne dekonstruksjonen er jeg-personen i Tatt av kvinnen forvirret, i tillegg til at han er en jeg-svak og ytrestyrt person. Jeg har vist at det skjer en utvikling hos jeg-personen som når et høydepunkt i romanens andre del. Fra dette punktet setter jeg-personen seg selv i fokus i større grad, og det ender med at han til slutt innser at han selv må ta ansvaret for sitt eget liv. Jeg leser dette som at han ender på et nullpunkt i sitt liv.
Naiv. Super. begynner med en jeg-person som er gått tilbake til et nullpunkt i sitt liv, og det er derfor fruktbart å lese denne romanen som en fortsettelse av Tatt av kvinnen. Jeg-personen i Naiv. Super. er på leting etter meningen med livet, etter de store sammenhengene og ikke minst perspektiv. For å oppnå dette velger han å forenkle verden ved å organisere den i dualisiske motsetningspar, hvorav voksen barn blir det viktigste. Han har et ønske om å finne tilbake til barndommens iver og enkelhet, og for å oppnå dette foretar han en slags regresjon i jeg-ets tjeneste. Han forsøker å bli som barn igjen. Jeg har vist at dette kan ses som et senmoderne prosjekt.
Avslutningsvis har jeg plassert Tatt av kvinnen og Naiv. Super. i 90-tallets litterære landskap. Jeg har vist at det gir mening å se de to romanene som en form for eksperimenterende (kort)prosa med minimalistiske og naivistiske trekk. Jeg har dessuten argumentert for at man kan lese Tatt av kvinnen som et postmodernistisk og Naiv. Super. som et senmodernistisk prosjekt. De to romanene representerer altså en utvikling fra postmodernisme til senmodernisme, og i forlengelsen av dette kan man si at de skildrer en utvikling fra kaos til orden.