Abstract
Folkediktningen er en sjanger som har vært vel ansett av litteraturforskere, og den har vært gjenstand for forskningsinteresse fra flere hold. Dette har riktig nok ikke vært tilfellet for folkediktningen som er myntet på barn, og jeg har i denne oppgaven tatt for meg hva som kan være grunner til en slik holdning og hvorfor denne holdningen bør endres. Jeg har valgt å arbeide med flere hundre voggeviser og ride ranke-regler fra Norge og deler av Europa, og ved å typologisere dem motivisk og tematisk har jeg vurdert deres kunstneriske gehalt, da jeg mener den er sterkt til stede i diktningen, noe som burde være med på å endre holdningen til folkediktningen for barn.
Innledningsvis har jeg gjort rede for sjangeren og satt den inn i en kulturell og historisk kontekst. Med utgangspunkt i mentalitetshistorikeren Hugh Cunningham har jeg gjort rede for begrepet barn og satt også det inn i en kulturell og historisk kontekst, slik at det skulle være lettere å se den kulturelle verdien i tekstmaterialet. Jeg har også gjort rede for begrepet barnelitteratur og argumentert for hva som kan ha vært grunner for at folkediktningen for barn ikke har vært av særlig interesse. Jeg har hevdet at nye kriterier for forskningsinteresse må finnes, og jeg har da ment at ved å se på diktningens kunstneriske gehalt, vil man fatte interesse for sjangeren. Med særlig vekt på Tone Birkeland og Gudleiv Bø har jeg funnet noen kriterier for at man kan kalle litteratur for kunst, og det har vært mitt mål å kunne finne disse kriteriene i tekstmaterialet.
En grundig tematisk og motivisk gjennomgang av visene og reglene har ført til at jeg har kunnet argumentere for en rekke kunstneriske trekk i tekstmaterialet, i tillegg til at jeg har funnet aspekter ved visene som kaster lys over viktige forhold i kulturen. Avslutningsvis har jeg vist hvordan sjangertradisjonen har fortsatt å utvikle seg gjennom å stadig være nyskapende, og dette er et trekk som har gjort det mulig å anskueliggjøre at dette er levende kunst. Ved å hevde at folkediktningen for barn er av kunstnerisk verdi, er det mulig å argumentere for at dette er litteratur vel verdt å forske på.