Abstract
Sammendrag
Hovedmålsetningen for denne oppgaven har vært å gi et bidrag til forståelsen av novellesamlingen Surrogater av Bjarte Breiteig. Hovedtesen er om en kan karakterisere novellene som minimalistiske, og i så tilfelle hva som skaper den minimalistiske stilen. Jeg har lagt Karin Knudsen og Geir Vestads definisjoner til grunn for minimalismebegrepet, og har plassert minimalisme som en retning innenfor short story-tradisjonen.
Oppgaven består av to hoveddeler. I den første delen plasserer jeg novellesamlingen i en tradisjon. Jeg redegjør kort for novellens historie og teorier knyttet til sjangerens særtrekk. Gjennom en kompositorisk analyse drøfter jeg om novellene er bygget opp etter den klassisk-germanske novellens mønster, eller om den har likheter med den amerikanske short storyen. I analysen bruker jeg begrepsapparatet knyttet til narrativ teori. Et utvalg av novellene analyserer jeg også med utgangspunkt i Peter Brasks komposisjons-metode. Jeg konkluderer med at novellene har mange trekk som knytter dem til den klassiske tradisjonen. Minimalismen dukker opp i det rigide komposisjonsmønsteret og i novellenes åpne og epifaniske avslutninger.
Oppgavens andre hoveddel består av en tematisk analyse av novellesamlingen. Med utgangspunkt i motivene ensomhet, kommunikasjon og død viser jeg at enkle, vanlige handlinger står for kompliserte eksistensielle problemer. Problemstillingen belyses gjennom teorier fra filosofi, sosiologi og psykologi. Kommunikasjonsdelen analyseres ved bruk av pragmatisk teori. I denne delen argumenterer jeg også for at novellene kan leses som en syklus. Dette fungerer som et økonomiserende prinsipp. Gjentakelsene og parallellene av tema og motiv underbygger og forsterker hverandre. Miljø- og person-skildringene er forholdsvis knappe, noe som fremhever den eksistensielle problematikken når man leser novellene i en sammenheng.
Med bakgrunn i novellenes komposisjon og tematikk mener jeg at novellesamlingen kan plasseres midt i mellom klassisk-germansk- og short story-tradisjonen. Formmessig har tekstene flest likhetstrekk med den klassiske tradisjonen, mens jeg mener den tematisk hører inn under den amerikanske tradisjonen.