Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:52:44Z
dc.date.available2013-03-12T11:52:44Z
dc.date.issued2004en_US
dc.date.submitted2004-11-04en_US
dc.identifier.citationAnonsen, Tom. Hamsun og Frankrike. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26486
dc.description.abstractEt sammendrag. Prosjektet ønsker å belyse et relativt ukjent kapittel i biografien rundt Knut Hamsun, nemlig den perioden i hans liv da han hadde fast adresse i Paris, altså fra 1893-1895. Vi møter han gjennom en utstrakt brevveksling, spesielt brevene til hans forlegger, Philipsen i København og brevene til hans gode venninne Bolette Larsen i Bergen. Disse brevene legges til grunn for å tegne et bilde av årene i Paris. I tillegg utfylles bildet av hans samvær med andre norske og nordiske kunstnere i denne tiden. To personer står svært sentralt, det gjelder hans gode venn og forlegger, Albert Langen og en bisarr danske som heter Willy Gretor, begge utøver en stor innflytelse på Knut Hamsun, og han hadde neppe blitt værende så lenge i Paris uten disse to. Når det gjelder de verkene som ble til i denne tiden, Ny Jord, Pan og Ved Rigets port vies de også en stor interesse, og det samme må sies om hans artikkel, Den moderne Bevægelse i den norske litteratur , som han fikk trykket i La Revue høsten 1893. Sult står også svært sentralt i denne fremstillingen av Hamsun og Frankrike, vi følger bokens liv fra den første oversettelsen i 1895 til en utgivelse 1956, med et særs interessant forord av eksistensialisten Jean Paulhan. I 1950 får André Gide æren av å skrive et nytt forord til Sult, dette blir også nærmere analysert Vi er til slutt innom en dramatisering av Sult i 1939, dramatiseringen er gjort av den senere så kjente teatermannen Jean L. Barrault. Hamsuns kunnskap om franske realister eller naturalister er relativt begrenset, men oppgaven tar likevel for seg hans foredrag i Amerika for å belyse denne kunnskap. Det mest spennende blir således hans omtale av Emile Zola og dennes innflytelse på norsk diktning, som Hamsun bruker i et nytt angrep på H. Ibsen og norsk realisme. I slutten av 1880-årene pleier Hamsun omgang med blant annet Johannes Jørgensen og Sophus Claussen, disse kan ha gitt Hamsun en viss innføring i fransk symbolisme, blant annet Charles Baudelaire og Paul Verlaine. Særlig en artikkel av Paul Bourget om Baudelaire i Ny Jord er interessant lesning. Baudelaire og Hamsun må begge sies på et vis å være åndsbrødre når det gjelder tilværelsens fravær av mening. Særlig i Pan finnes beslektede tanker om drømmen og flukten. Oppgaven har dog som prioritet hatt et ønske om å sy sammen den viten som foreligger om Knut Hamsun og hans forhold til fransk åndsliv og tiden han tilbrakte i Paris. Formen er derfor essayistisk og tilnærmingsmåten mer psykologisk eller impresjonistisk, kanskje historisk-biografisk? Helt til slutt tar oppgaven for seg litt om hvordan Hamsun på nytt blir gjenstand for nye oversettelser og fulgt med stor interesse, særlig blant de unge. Denne interessen blir særlig merkbar i 1970-årene.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHamsun og Frankrike : mannen, ideene og verkeneen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorAnonsen, Tomen_US
dc.subject.nsiVDP::042en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Anonsen, Tom&rft.title=Hamsun og Frankrike&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-10474en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo21997en_US
dc.contributor.supervisorPer Thomas Andersenen_US
dc.identifier.bibsys050422774en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata