Och med en hand vid mun : en studie av kroppslighet i Gunnar Björlings diktsamlinger Men blåser violer på havet og Du går de ord

Abstract

I denne oppgaven blir det gjort en sammenlignende lesning av Gunnar Björlings to diktsamlinger Men blåser violer på havet (1936) og Du går de ord (1955) med fokus på kroppslighet i Björlings diktning. Med utgangspunkt i Maurice Merleau-Pontys fenomenologiske estetikk slik den kommer frem i hans bok Øyet og ånden (2000) belyses det kroppslige i de to diktsamlingene med vekt på fremstillingen av visualitet og taktilitet i diktningen. Det kroppslige aspektet ved diktningen benyttes også til å belyse sider ved forholdet mellom en tidlig og en sen periode i Björlings forfatterskap, som de to samlingene er representanter for. Oppgaven består av tre hoveddeler. I den første delen presenteres tidligere forskning som er gjort omkring Björlings ubegrensningsfilosofi, utviklingen i hans språklige uttrykk og det kroppslige i dette forfatterskapet. Her utdypes særlig Anders Olssons språklige og innholdsmessige kriterier for Björlings sene diktning og også hans definisjon av Björling som en kroppslig dikter, som oppgaven i stor grad forholder seg til. Videre presenteres tekstmaterialet som leses i oppgaven og den fenomenologiske innfallsvinkelen som lesningene gjøres ut ifra; Maurice Merleau-Pontys fremstilling av blikket og berøringen som konstituerende for kroppen og verden og subjektet som et skapende subjekt gjennom sitt blikk og sin berøring. I oppgavens andre hoveddel leses Men blåser violer på havet i fire kapitler med fokus på henholdsvis motivene øye og hånd i diktningen, det dialogiske forholdet mellom subjektet og verden og det fysiske språket hos den relativt tidlige Björling. Av denne lesningen fremgår det at det er en gjennomgripende kroppslig tilnærming til verden å finne i Björlings dikt som preger så vel motivkretsene som Björlings språk. Her stilles det også spørsmål ved om Björling kan kalles en kroppslig dikter kun i den sene diktningen, slik Anders Olsson gjør. I oppgavens tredje hoveddel leses Du går de ord med vekt på de samme momentene som i forrige del; øyet, hånden, dialogen og det fysiske språket. Her vises det at det er både likheter og ulikheter mellom de to diktsamlingenes fremstilling av disse temaene. Her kommer det også frem at det gjennom en fenomenologisk innfallsvinkel til lesningen av diktene oppstår visse avvik fra Anders Olssons kriterier for inndelingen av tidlig og sen Björlingdiktning, og at den sene diktningen har et mindre regressivt preg på enkelte områder enn det har vært hevdet. Til slutt gjøres det, som en visualisering av lesningene av diktene i oppgaven, en sammenligning av Björlings dikt med skulpturer av bl.a Henry Moore.