Abstract
SAMMENDRAG:
Denne studien er en kvalitativ studie der arbeidet med Soga om Gisle Sursson i skolen har stått i sentrum. I fire uker fulgte jeg klasse 2x ved Oslo by videregående skole og deres arbeid med sagaen. Jeg observerte undervisningen, samlet inn skriftlig materiale og intervjuet åtte elever og læreren. Jeg valgte å skrive leserportretter av fire av elevenes resepsjon av Soga om Gisle Sursson. I oppgaven presenterer jeg også læreren og hans tanker omkring arbeidet med sagateksten i klassen og norskundervisningen generelt.
Gjennom å belyse fire elevers resepsjon av sagaen har jeg tydeliggjort ulike innfallsvinkler og tolkninger av sagaen. Elevene har alle funnet en form for relevans i arbeidet med sagaen, selv om de etter første møte med teksten beskrev den som tung og vanskelig. Jeg har også problematisert bruk av eldre tekster i undervisningen og gjort rede for hvordan læreren forsøker å legitimere arbeidet med sagaen ved å bruke den som springbrett over til forhold i dagens samfunn. Slik tekstbruk har blitt satt opp som en motsetning til undervisning i litteratur. Jeg argumenterer for at det ikke nødvendigvis er en motsetning. Litterære tekster krever etter mitt syn både tolkning og samtale omkring tekstens etiske og eksistensielle spørsmål. Og slike samtaler bør åpne for at elevene kan se egen samtid og egen tilværelse i et historisk perspektiv.