Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:53:00Z
dc.date.issued2004en_US
dc.date.submitted2004-04-22en_US
dc.identifier.citationAasen, Anita. Språklig nivellering i Oslo-regionen. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26471
dc.description.abstractUndersøkelser og observasjoner av talemålet i Norge de siste årene viser at flere trekk ved de tradisjonelle geolektene brukes lite eller ikke av den yngre generasjonen i lokalmiljøene. I stedet ser vi at trekk som er felles for større regioner vokser fram; regiolekter. Særlig på Østlandet har denne utviklingen vært tydelig. Undersøkelser fra flere distrikter viser at trekk fra oslomålet vinner innpass hos de unge på bekostning av tradisjonelt talemål. Oslomål er ingen entydig størrelse. Vi har fra langt tilbake hatt to varieteter som har fungert som to sosiolekter i byen. Mange har hevdet at det er trekk fra den folkelige østkantvarieteten som sprer seg; altså primært ikke trekk fra høystatusvarieteten. Nå er også språket i Oslo utsatt for nivellering, og mye tyder på ar mange trekk ved den tradisjonelle østkantvarieteten er i ferd med å forsvinne. Jeg var interessert i å undersøke mer om hvordan forholdet var mellom de folkelige og mer konservative variantene. Som geografisk område for min undersøkelse valgte jeg Follo; en region rett sør for Oslo. Innbyggertallet i denne regionen har vokst med over en tredel etter 2. verdenskrig og preges av stor tilflytting også i dag. Ungdommers valg av språklige varianter i Follo var et hovedtema i min hovedoppgave. Jeg undersøkte bruken av folkelige varianter og høystatusvarianter i følgende språklige kategorier: Endelse i bestemt form entall av hunkjønnssubstantiv Endelse i flertall av bestemt form av hankjønns - og intetkjønnssubstantiv Endelse i preteritum av a - verb, Supinum av sterke verb Preteritum av sterke verb, kl.2 Jamvektsord Diftonger/monoftonger Tjukk l Trykk i fremmedord Elisjon Personlige pronomen Refleksivt pronomen Senkning Realisering av kj lyden I eksemplene i avkrysningsskjemaet brukte jeg varianter både fra de to oslovarietetene og den tradisjonelle varieteten sør i Follo med østfoldtrekk. Jeg ville undersøke om jeg kunne finne språklig variasjon knyttet opp mot variablene kjønn, bostedskommune og studieretning. Jeg ville også se nærmere på intra - individuell variasjon hos informantene. Holdninger til språk og språkbruk utgjorde også noe av undersøkelsen. Jeg valgte ut Oppegård og Vestby videregående skoler for min undersøkelse. Innsamlingsarbeidet foregikk i 2002/2003 i VKI klasser. Da var det inntak etter bosted for allmennfagselevene, og jeg ville i stor grad treffe på stedets egne ungdommer i AF klassene. De kommunene representerte nord sør dimensjonen i regionen. Oppegård er en svært tettbefolket kommune som grenser til Oslo. Vestby ligger lengst sør i Follo, har et større areal og gir et mer ruralt inntrykk. I tillegg til å undersøke variasjon i forhold til disse to kommunene, ville se om det var forskjell i gutter og jenters bruk av varianter, likeledes om det var forskjeller mellom ulike studieretninger. I tillegg til de to allmennfagsklassene trakk jeg også inn en frisørklasse og en tømrerklasse på Vestby videregående skole. Elever fra hele Follo var representert på disse yrkesfagslinjene. Undersøkelsen var en kombinasjon av avkrysningsskjema, spørreskjema og intervju. 73 elever fylte ut skjemaene, mens 9 var med på intervju. Informantene skulle krysse av for om de brukte de ulike alternativene ALLTID, OFTE, AV OG TIL eller ALDRI. Jeg slo sammen ALLTID og OFTE under frekvenskategorien MYE. Det kom fram at mange av informantene har flere varianter av språklige variabler i sitt repertoar. A endelse i hunkjønnssubstantiv står sterkt i ungdommens talemål svakt. A endelse i preteritum av a verbene har òg en solid posisjon. Det er større variasjon i bruken av a endelse i flertall av substantiv og bruk av tjukk l av norrøn l. Ca. 50 % oppgir å bruke disse variantene mye. Diftongen har tydeligvis ulik frekvens i ulike ord. Den ser ut til å stå sterkere i stein enn seint. Ca. 50 oppgir å bruke moderat form for elisjon MYE. Diftongen øy står sterkt i preteritum av sterke verb klasse 2. Hva angår personlig pronomen, ser det ut til at skriftmålsvariantene brukes mest, men folkeformene hu og a er hyppig brukte alternativer. 36% oppgir å bruke hun og rundt 40 % oppgir å bruke de i avhengighetsform MYE. Ca. ¼ oppgir å bruke dem som subjektform i forfeltet. Det refleksive pronomenet selv oppgis å bli brukt av langt flere enn sjøl og sjæl. Supinum av sterke verb viser et brokete bilde. Former som skjært, drikki og skrevet får alle høyest score i forhold til andre supinumsformer av disse verbene. Trykk på første stavelse i fremmedord ser ut til å bli forholdsvis lite brukt og er nok et språkdrag på retur. Senkning i ord som spiller og jamvektsord brukes også lite. Tjukk l av norrøn r opptrer bare sporadisk. I denne undersøkelsen kommer det fram at former fra den tradisjonelle varieteten i Follo sør, som nøklær, ikke er i bruk blant ungdommen. Ett unntak det personlige pronomenet ho som ca. 10 % sør i Follo oppgir å bruke MYE. Sj uttale av kj - lyden er ikke et spesielt østnorsk fenomen. Jeg testet det likevel i denne undersøkelsen. 23 % oppgir å si skino mye. Det kom ikke fram signifikante forskjeller i talemålet til allmennfagselevene i Oppegård og Vestby. Forskjellene mellom gutter og jenters bruk av varianter var små, men guttene ser ut til å bruke folkelige former noe mer enn jentene. Tømrerelevene, som bare var gutter, skilte seg noe ut som gruppe ved at de brukte folkelige former mer enn guttene generelt. Frisørelevene, som bare var jenter, hadde i det store hele krysset av som de øvrige jentene. I intervjuene kom det fram at noen av informantene har et talespråk som ligger nærmere varieteten i Oslo vest, andre har en frekvens av folkelige former på linje med det moderate østkantmålet; en forholdsvis umarkert varietet. Noen har en mer ren varietet, mens de fleste brukte tydelige blandingsvarieteter. F.eks. ble det i intervjuene brukt både blir og bLlir om hverandre nærmest i samme setning; fri variasjon. Jeg fant også eksempler på stilistisk variasjon. For én informant stod ordet elg for det abstrakte begrepet, mens æLj var det mer konkrete skremmende dyret; altså stilistisk variasjon. Nesten hundre prosent av informantene oppga at de var fornøyd med eget talemål, og det kom også fram at de hadde forholdsvis høy toleranse overfor andre varieteter. Nivelleringsprosessen på det sentrale Østlandet har vært tydelig. Flere folkelige former er nærmest borte og andre står svakt i ungdommens talemål rundt Oslo. Allikevel har de fleste to varianter av en språklig kategori sitt repertoar; en folkelig variant og høystatusvariant. Det gir rom for stor grad av intra - individuell variasjon. Nivelleringsprosessen ser ut til å ha kommet noe lengre i Follo enn på Romerike ifølge undersøkelser foretatt der for noen år siden. Talemålet til ungdommen i Follo, med unntak av de få som bruker ho, ser ikke ut til å skille seg ut fra måten ungdom i store deler av Oslo snakker på.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSpråklig nivellering i Oslo-regionen : ungdommers valg av språklige varianter i Folloen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-02-16en_US
dc.creator.authorAasen, Anitaen_US
dc.subject.nsiVDP::042en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aasen, Anita&rft.title=Språklig nivellering i Oslo-regionen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-9786en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo17955en_US
dc.contributor.supervisorEskil Hanssenen_US
dc.identifier.bibsys041868285en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata