Abstract
Sammendrag
Utgangspunktet for undersøkelsen var spørsmålet om hvordan det intertekstuelle forholdet til Is-slottet (1963) av Tarjei Vesaas gjorde seg gjeldende i mottagelsen av Inger Bråtveits Siss og Unn (2008). Bråtveits andre roman fikk mange anmeldelser i dagspressen, og forfatteren selv ble intervjuet i en rekke aviser. Anmelderne nominerte sågar Siss og Unn til sin egen pris, Kritikerprisen for 2008, sammen med mer etablerte forfattere, som Øivind Rimbereid og Per Petterson. I intervjuene gjorde hun en sterk figur, og kom med tydelige lesninger av sin egen roman.
Undersøkelsen min er en kontekstualiserende, retorisk analyse av anmeldelsene og intervjuene. Her finner jeg at Is-slottet utgjorde en viktig del av anmeldernes forventningshorisont, noe som kan ha ført til at andre aspekter ved romanen fikk mindre oppmerksomhet. Jeg mener også å kunne hevde at det Siss og Unns form- og språkeksperiment ble møtt med stor forståelse, delvis på grunn av det kjente forelegget. Utover dette ble det lagt stor vekt på det eksistensielle alvoret i teksten, og på den noe problematiske, men vellykkede skildringen av kvinnelige livsverdener.
I intervjuene finner jeg at Bråtveit i stor grad var bidragsyter i sin egen mottagelse, med sterke og klare lesninger, og at det ble lagt lite vekt på hennes person og biografi i framstillingene. Forholdet til Vesaas i skrivearbeidet ble sterkt betonet av forfatteren selv.