Abstract
SAMMENDRAG
I hovedoppgaven Det moderne menneske mellom rasjonalisme og okkultisme. En analyse av tre (kriminal)romaner av Bernhard Borge tar jeg for meg Nattmennesket (1941), De dødes tjern (1942) og Skjult mønster (1950) av Bernhard Borge, et pseudonym for den mer kjente forfatteren André Bjerke. Romanene regnes til underholdningslitteraturen og innordnes gjerne under den litt diffuse betegnelsen kriminalroman, en genre som likevel er definert innenfor visse kriterier. I oppgaven går jeg imot en slik forenklet tolkning av bøkene. Jeg påpeker flere elementer i teksten der Bernhard Borge bevisst avviker fra kriminalgenrens strenge regler, og jeg plasserer romanene nært opp til den psykologiske thrilleren og den såkalte gothic novel, inspirert av Edgar Allan Poes fortellinger.
Jeg gir også en kort presentasjon av André Bjerkes forfatterskap og liv. Jeg legger særlig vekt på hans interesser for rasjonalistiske teorier som den ortodoks-freudianske psykoanalysen på den ene siden og for et spiritualistisk og okkult livssyn påvirket av Rudolf Steiners antroposofiske lære på den andre siden. Begge teoriene spiller, mer eller mindre direkte, en viktig rolle i Nattmennesket, De dødes tjern og Skjult mønster. Jeg presenterer derfor begreper fra psykoanalysen og antroposofien som brukes i teksten. I selve tekstanalysen benytter jeg meg av nærlesningsmetoden og en komparativ betraktningsmåte, men trekker også inn den kulturhistoriske konteksten (f.eks. utformingen av psykoanalysen) bøkene er skrevet i.
I analysedelen hevder jeg at det finnes en dypere, dualistisk dimensjon hvor et rasjonalistisk verdensbilde settes opp mot et okkult, oversanselig verdensbilde. Denne «diskusjonen» mellom det rasjonalistiske og det okkulte viser seg sterkt i figurfremstillingen og i forholdet mellom natur og kultur. I figuranalysen fremhever jeg forfekterne for et rasjonalistisk henholdsvis et okkult livssyn, mens andre figurer representerer det moderne gjennomsnittsmenneske og er usikre om sin plass mellom frontene. Jeg legger særlig vekt på de enkelte representantenes troverdighet ved å ta hensyn til bl.a. bruk av ironi fra fortellerens side. Her støtter jeg meg til begreper fra narratologien. I natur-kultur-analysen viser jeg på «natursiden» til okkulte elementer og påvirkningen fra den gotiske roman, eventyrgenren, mytologien og såkalte mystery writers (Poe, Ewers etc.). På «kultursiden» brukes mange elementer som er typiske for det opplyste, moderne samfunnet. Jeg antyder avslutningsvis at det finnes modernistiske trekk i Borges romaner, som fortjener en mer inngående betraktning.
Jeg konkluderer med at det egentlige målet med konfrontasjonen mellom rasjonalisme og okkultisme består i en forening av begge livssyn. Dette betyr et både-og, ikke et enten-eller; en forening som ifølge André Bjerke resulterer i det moderne menneskets forvandling til det bevegelige menneske.