Abstract
Denne avhandlingen tar for seg to av Carsten Jensens mest sentrale reiseskildringer, Jeg har set verden begynde (1996/2005) og Jeg har hørt et stjerneskud (1997/2002), lest i lys av moderne teori om kosmopolitisme. Det er min oppfatning at disse verkene inngår i en stadig pågående kosmopolitisk diskurs som svarer til vår tids globale virkelighet. Den teoretiske polemikken har gitt opphav til kosmopolitiske spenninger som jeg betrakter som givende snarere enn hemmende i denne diskursive sammenhengen, og de danner utgangspunktet for avhandlingen. Det teoretiske grunnlaget er i hovedsak kosmopolitisk teori utarbeidet av sosiologen Ulrich Beck, og den metodologiske kosmopolitismen Beck utvikler i The Cosmopolitan Vision har blitt benyttet som en underliggende tilnærmingsmåte for best mulig å kunne besvare hvordan ulike kosmopolitiske blikk og virkeligheter kommer til syne og relaterer seg til hverandre i det utvalgte empiriske materiale.
I avhandlingen søker jeg å etterprøve tesen om de kosmopolitiske spenninger gjennom å se nærmere på det stilistiske og tematiske nivået i Jensens reiseskildringer. Det tematiske nivået er karakterisert av en mimetisk logikk, i den forstand at Jeg har set verden begynde og Jeg har hørt et stjerneskud reflekterer en utenomtekstlig (og kosmopolitisk) verden. Samtidig er det stilistiske eller estetiske nivået karakterisert av en konstruktivistisk logikk, gjennom at de to reiseskildringene også iverksetter og bygger opp interne (kosmopolitiske) tekstuelle strategier. Ut ifra det tekstanalytiske arbeidet mener jeg å finne at de kosmopolitiske spenninger manifesterer seg både på det estetiske og det tematiske nivået i tekstene: i forholdet mellom den kosmopolitiske empati og den narsissistiske kosmopolitisme slik den kommer til syne gjennom de interne tekstuelle strategier og i relasjonen mellom den implisitt og eksplisitt tematiserte kosmopolitisme. Men også innad i de enkelte uttrykk for og forestillinger om det kosmopolitiske finner man tvetydighet og meningsbrytning.
Ved å rette fokus mot ambivalensen som oppstår på både det estetiske og det tematiske nivået i tekstene har to sentrale aspekter blitt vektlagt, og det har slik sett vært mulig å skape en mer helhetlig forståelse av kosmopolitismens fremtreden i verkene. Gjennom den teoretiske vinklingen har jeg videre forsøkt å bidra til begrepsfesting av en relativt ny, men ikke desto mindre relevant tendens innenfor litteraturvitenskapen, og i forlengelsen av dette åpne opp for et større fortolkningsrom som forhåpentligvis har ført frem til verdifull og fornyet innsikt i det utvalgte materiale.