Abstract
I denne oppgaven analyser jeg de kosmopolitiske perspektivene i Jan Kjærstads Wergeland-trilogi – Forføreren (1993), Erobreren (1996) og Oppdageren (1999). Jeg undersøker og analyserer kosmopolitisme som tema i trilogien, i tillegg til å undersøke om trilogiens oppbygning og struktur, dens tidsaspekt og dens ulike fortellerstemmer også uttrykker kosmopolitiske perspektiver. Jeg tar utgangspunkt i Ulrich Becks forståelser av kosmopolitisme og kosmopolitanisering av samfunnet i senmoderniteten. Fordi Becks teorier om kosmopolitisme forutsetter eksistensen av nasjoner, og ikke er en motsetning til nasjonalisme, er Benedict Andersons teorier om nasjonen som ”forestilt fellesskap” også inkludert i analysen.
I oppgaven presenterer jeg først det teoretiske grunnlaget for analysen, samt redegjør for de ulike teoretiske begrepene som benyttes. Deretter følger en kort presentasjon av Wergeland-trilogien, samt en analyse av de forskjellige fortellerstemmene i trilogien. Videre presenterer jeg ulike forståelser av hva det vil si å være kosmopolitt i dag og analyserer reisens betydning i trilogien. Jeg undersøker også de nasjonale og kosmopolitiske perspektivene uttrykt i fjernsynsprogrammet Å tenke stort, og inkluderer synspunkter på fjernsynets betydning for det kollektive fellesskapet og den kollektive hukommelsen. Avslutningsvis diskuterer jeg forekomsten av den nasjonale optikk og det kosmopolitiske blikk i trilogien, og viser hvordan de kosmopolitiske perspektivene presentert i trilogien bidrar til å kunne definere trilogien som et kosmopolitisk litterært verk.