Abstract
Oppgaven legger seg i forlengelse av en økende interesse for bokhistorie generelt og for bokomslaget som uttrykk for en forbindelse mellom teksten og konteksten spesielt. Med utgangspunkt i tre utgaver av Halldis Moren Vesaas’ roman Tidleg på våren undersøker jeg hvordan den samme romanen kan presenteres som barnebok, ungpikebok og ungdomsbok; markører med varierende litterære og sosiale pretensjoner. Undersøkelsen inkluderer bokomslagene til førsteutgaven fra 1949, andreutgaven fra 1961 og den foreløpig siste utgaven fra 1965.
Tidleg på våren handler om hvordan 15-årige Inger Bruplassen møter de utfordringene ungdomstiden byr på. Oppgaven undersøker hvordan de tre utgavene forholder seg til romanens tematikk og hevder at bokomslagenes presentasjoner av romanen får konsekvenser for hvordan Tidleg på våren forankres historisk, sosialt og institusjonelt.
Disse forholdene undersøkes i lys av utviklingen av det ungdomslitterære markedet i Norge i etterkrigstiden. Sentrale litterære sjangre og fenomener kontekstualiserer og perspektiverer utgavene.
Undersøkelsen dreier rundt den franske strukturalisten Gérard Genettes paratekstbegrep, altså det tekstlige apparatet som omgir verket i alt fra forord, tittel og baksidetekst til omslagsillustrasjon, typografi og design. Med forankring i adaptasjonsteori hevder oppgaven at paratekstene ikke bare omgir, men også omskaper Halldis Moren Vesaas’ roman gjennom de tre utgavene. Påstanden finner støtte i den amerikanske bokhistorikeren Jerome McGanns sosialiserende tekstbegrep: En tekst produseres og reproduseres under spesifikke sosiale og institusjonelle betingelser. Flere aktører med ulike intensjoner er involvert i en utgivelse, dermed vil en tekst alltid endre seg i nye utgaver.
Oppgaven belyser slik flere sentrale problemstillinger i utvekslingen mellom teksten og dens kontekster. Dermed tilbyr den interessante perspektiver på ungdomslitteraturforskningen, der denne typen bokhistoriske innsikter i liten grad har vært viet oppmerksomhet.