Abstract
Denne masteroppgaven er en analyse av romanen Maskeblomstfamilien (2003) av Lars Saabye Christensen. Metaforiske masker er et gjennomgående trekk ved dette romanuniverset, og min analyse tar utgangspunkt i et forsøk på å avdekke disse maskene. Jeg fokuserer både på Jeg-fortelleren og hovedpersonen, for å få rede på hva som motiverer deres maskespill og om de klarer å kaste maskene sine.
Først tar jeg for meg romanens forteller og peker på hvordan han bidrar til romanens maskering, før jeg analyserer hovedpersonen og hans forhold til menneskene rundt han. Her forsøker jeg å kartlegge det nettet av hemmeligheter som befinner seg i hans familie. Deretter trekker jeg linjer mellom romanen og interteksten Latteren av Henri Bergson, før jeg diskuterer skammens tilstedeværelse i romanuniverset, da det etter hvert blir tydelig at det er den som kan anes bak de metaforiske maskene på medlemmene av denne familien. Her trekker jeg inn noe teori om skam, med særlig vekt på Finn Skårderud og hans to artikler ”Tapte ansikter” og ”Det tragiske mennesket”. Videre drøfter jeg forbindelsen mellom romanen og tragedien Kong Oidipus, som spiller en viktig rolle som intertekst. Avslutningsvis konkluderer jeg med om hvorvidt det forekommer et maskefall.