Globalisering og litteratur : Kunnskapsløftet : veien til en postnasjonal kanon?

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg på hvilken måte postnasjonalisme og globalisering får komme til uttrykk i norsk kultur og litteratur, og hvorvidt demografien i dagens Norge spiller inn på det vi anser å være den norske nasjonallitteraturen. Skolen har tradisjonelt spilt en viktig rolle i defineringen av norsk litterær kanon, særlig gjennom litteraturundervisningen i norskfaget. Ut fra tekstutvalget i fire ulike norsklæreverk for videregående skole har jeg derfor laget en oversikt over den samlede skolelitteraturen, og ut fra denne utledet en skolekanon. Jeg har villet finne ut om praksis svarer til teori; hvordan og i hvilken grad Kunnskapsløftets ambisjoner om internasjonalisering av norskfaget kommer til uttrykk i pensumutvalget elevene i norsk skole rent faktisk forholder seg til.

I første kapittel gjennomgår jeg det teoretiske grunnlaget jeg baserer oppgaven på. Her tar jeg for meg begreper som nasjon og postnasjonalisme, og problematiserer og aktualiserer fenomener som nasjonalkultur- og litteratur i lys av ulike nasjonsteoretiske perspektiver. Andre kapittel er en drøfting av norskfagets rolle historisk og i dag, samt en gjennomgang av nyere skolereformers innvirkning på faget. I kapittel tre analyserer jeg funnene jeg har gjort i undersøkelsen av hvilke skjønnlitterære tekster som presenteres i læreverkene, og i kapittel fire presenterer og kommenterer jeg den nye skolekanonen. En tabell med oversikt over alle tekstene som er inkludert i skolelitteraturen, følger som vedlegg til oppgaven.

Jeg argumenterer for at den postnasjonale, globaliserte tilstanden som reflekteres i den nyeste læreplanen for norskfaget, bør få komme til uttrykk også i den litteraturen norske skoleelever introduseres for i læremidler utgitt etter Kunnskapsløftet. Litteratur og litterær kanon har gjennom historien vært nært forbundet med nasjonalitet og nasjonal fellesskapsfølelse; identitetsmarkører som i et postnasjonalt verdenssamfunn har mistet mye av sin opprinnelige betydning. Med utgangspunkt i en tiltro til de positive effekter globaliseringen har, tar jeg derfor til orde for en ny, norsk kanon som gir til kjenne at vi er inne i en postnasjonal tidsalder hvor litteraturen bør representere den befolkningen som rent faktisk bor i Norge, og i høyere grad avspeile Norges globale – ikke bare vestlige – relasjoner.