Abstract
Jeg setter i denne oppgaven søkelyset på det psykologiske aspektet ved Arne Garborgs Haugtussa. Ettersom kritikere, etter mitt syn, har sett på verket som en vending i forfatterskapet til Garborg, vil jeg vise hvordan det kan leses som et psykologisk portrett i likhet med Trætte Mænd og Fred. Med utgangspunkt i psykoanalytisk teori, nærmere bestemt Freuds og Jungs drømmeteorier, analyserer jeg tekstens symbolske elementer i den hensikt å vise hvordan den kvinnelige hovedpersonen, Veslemøy, styres av ubevisste krefter. Jeg undersøker hvilken funksjon disse ubevisste kreftene har i hennes personlighetsutvikling, samt hvilke latente drifter eller egenskaper de symboliserer. Hovedfokuset har gjennom hele oppgaven vært rettet mot å vise at Veslemøys indre opplevelser er utgangspunktet for verkets enhet og konsistens.
Oppgaven er inndelt i fem kapitler. I det første kapittelet plasseres Garborg og Haugtussa i en litteraturhistorisk sammenheng. Etter å ha presentert oppgavens teoretiske grunnlag i kapittel to, vier jeg de to neste til analysearbeidet. Den første analysen av verket viser at Veslemøys drømmer kan forstås som en del av hennes seksuelle modningsprosess. Ved å ta utgangspunkt i Freuds drømmeteori, argumenterer jeg for at en rekke symboler i drømmene hennes representerer et innhold som opprinnelig er seksuelt og moralsk støtende. Fra å projisere sine drifter og lyster over på andre, erkjenner Veslemøy i økende grad sin animalske natur, og tar steget over i voksenverdenen.
I den andre analysen benytter jeg meg av Jungs drømmeteori som innfallsvinkel, og betrakter Veslemøys drømmer som en del av det Jung kaller individuasjonsprosessen. Analysen viser at Veslemøy i drømmene blir stilt overfor sider ved seg selv som ennå ikke er virkeliggjort, og som hun må integrere i bevisstheten for å oppnå psykologisk helhet. De arketypiske skikkelsene personifiserer Veslemøys ubevisste, umoralske egenskaper, og for å utvikle seg må hun akseptere dem som deler av seg selv.
I oppgavens siste kapittel oppsummerer og diskuterer jeg analyseresultatene i forhold til tidligere forskning rundt Haugtussa. Jeg argumenterer her for at analysearbeidet mitt har vist at alt det Veslemøy opplever og erfarer i sine drømmer, kan betraktes som nødvendig for hennes utvikling og modning. Hun vinner ny innsikt ved å erkjenne sine seksuelle drifter og umoralske tilbøyeligheter. Sammenlignet med andre lesninger av verket har jeg gått dypere inn i Veslemøys underbevissthet, for å få en bedre forståelse av de ubevisste kreftene hun styres av.