Abstract
Utgangspunktet for denne studien har vært å se hvorvidt Trace Deletion Hypothesis (TDH) (Grodzinsky, 1986, 1990, 2000) kan gjøre greie for egne innsamlede data fra fem afasirammede med Brocas afasi og agrammatisme. Fire deltester i Verb- og setningstesten (VOST) (Bastiaanse et al. 2006) er brukt for å samle inn dataene. En analytisk gjennomgang av resultatene viser at TDH ikke kan gjøre rede for variasjonene i mine data, og en alternativ tilnærming blir derfor foreslått. Denne tilnærmingen baserer seg på kognitiv lingvistikk, nærmere bestemt konstruksjonsgrammatikk (Goldberg 1995, 2006) og bruksbasert teori (Bybee 1985, 2001). Kognitiv lingvistikk betrakter språklige funksjoner som nært knyttet opp til, og gjensidig avhengig av, andre kognitive evner. Jeg foreslår, basert på disse to teoriene, at frekvente setningskonstruksjoner har høyere minnestyrke enn mindre frekvente setningskonstruksjoner, og at disse konstruksjonene derfor er lettere tilgjengelige når andre kognitive funksjoner og prosesseringskapasiteten blir reduserte hos personer med Brocas afasi og agrammatisme. Setninger med ikke-nøytral leddstilling er mindre frekvente enn setninger med nøytral leddstilling og vil derfor være mer sårbare når hjernen får en skade.