Abstract
I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt tonelagsproduksjon hos syv barn med typisk utvikling (29-36 mnd.) og tre barn med høytfungerende autisme (HFA) (58-86 mnd.). Hovedmålet med undersøkelsen har vært å kartlegge hvordan de to barnegruppene produserer den østnorske tonelagskontrasten og hva som eventuelt kjennetegner deres avvikende tonelagsproduksjoner.
Både akustiske og auditive analyser av barnas ordproduksjoner ble gjennomført. Resultatene fra undersøkelsen avdekket både fellestrekk og forskjeller mellom de to barnegruppene. Alle barna produserte flesteparten av sine tonebærende ordformer rett, men gruppen med HFA gjorde flere feil enn gruppen med typisk utvikling. Der en stor andel av de avvikende tonelagsproduksjonene fra barna med typisk utvikling kunne forklares som overgeneraliseringer av typefrekvente mønstre, var feilproduksjonene fra gruppen med HFA mindre entydige. I tillegg gjorde gruppen med HFA en hel del overgeneraliseringer av tonem 1 på former som både er svært frekvente i norsk og som ofte dukker opp i trykksvake posisjoner, et feilmønster som var fraværende i gruppen med typisk utvikling.
Barnas korrekte og avvikende tonelagsproduksjoner blir diskutert i relasjon til bruksbaserte tilnærminger til fonologi og fonologisk tilegnelse (Bybee, 2001; Vihman & Croft, 2007) og til artikulatorisk fonologi (Browman & Goldstein, 1992). Feilmønstrene som bare dukket opp hos barnegruppen med autisme blir også diskutert i relasjon til teorien om svak sentral koherens (Happé & Firth, 2006). Til sist drøfter jeg hvilke implikasjoner teorien om svak sentral koherens vil kunne få for bruksbaserte tilnærminger til språkkompetanse i autismespekteret.