Abstract
Men make their own history, but they do not make it just as they please; they do not make it under circumstances chosen by themselves, but under circumstances directly encountered, given and transmitted from the past. (Storey 2003: 164)
Sitatet er hentet fra Marx, og beskriver ganske nøyaktig utgangspunktet for denne masteroppgaven. Fortiden spiller en stor rolle i historiens gang, men enkeltindivider som utmerker seg er ofte de som klarer å utfordre vaner og tradisjoner som ble skapt forut for dem. Med seg i en fjernsynsproduksjon har man erfaringene fra tidligere programmer. I tillegg kommer hensynet til publikum, hva ønsker de å se på skjermen sin? Fjernsynet er blitt vårt levende bål av bilder og lyd som flertallet knappest greier seg uten. For bålbyggerne er det viktig at så mange som mulig samler seg rundt flammene. Det er mange mennesker som utmerker seg i NRKs historie, mennesker som for eksempel Fjernsynets sjef, Arild Brinchmann. Uten kreative hoder som hans er det ikke godt å si hvordan NRK hadde sett ut i dag.
Dette er en firedelt oppgave som tar for seg Bokprogrammet , NRKs litterære nysatsning i 2005/2006, i et historisk perspektiv. I fjor bestemte NRK at de ønsket å stå for en nyskapende litteraturformidling. Det ble slått fast at det skulle satses på et aktualitetsmagasin med bred appell. Innenfor disse grove rammene ble det satt sammen en redaksjon. Et program som skal bygges opp fra grunnen av, og mot et bakteppe av studiobaserte snakkeprogrammer som Bokbadet , har tvunget NRK ut på ukjente veier. Parallelt med at denne oppgaven ble skrevet, har en pilot vært under utvikling. Denne prosessen jeg har fulgt på nært hold.
Ved å dokumentere prosessen frem til et nytt program, og sette det i en fjernsynshistorisk ramme, ønsker jeg å forstå bedre hvilke utfordringer som har eksistert og eksisterer med hensyn til litteraturformidling på tv. I den første kapittel innleder jeg med å gå gjennom metodene jeg har valgt, og hvilke spørsmål jeg har stilt materialet for å utvikle en forståelse for feltet. Under kapittel 2.0 har jeg fulgt NRKs litterære ferd fra radioen under Elsters tid, gjennom monopolets fall og frem til tilblivelsen av en litterær fjernsynssuksess som peker seg ut i NRKs historie, litteraturprogrammet Bokstavelig talt . Programlederen Brikt Jensen skapte et meget populært program basert på samtaleformen, og jeg vil se litt nærmere på hvilke faktorer som spilte inn i denne suksessen.Hvordan radioen fant sin moderne form, er eksempelvis en del av historien som kaster lys over hvorfor fjernsynet etter hvert måtte videreutvikle seg i en ny retning. Av plassmessige hensyn kan denne oppgaven kun streife radioens historie. I stedet er det gitt mer plass til NRKs første omfattende litteraturformidling i NRK Fjernsyn, Fjernsynsteatret. Intensjonen her er å se nærmere på debatten Fjernsynsteatret skapte. Debatten fanget et engasjement og en tidsånd som litteraturformidlere og litteraturkritikere i dag etterlyser, men sjelden klarer å skape. Under 3.0 som har fått tittelen Rollebytte ser jeg nærmere på hvordan monopolets fall sammen med forfatterens nye samfunnsrolle resulterte i en annen populær satsning, Bokbadet . Det er neppe tilfeldig at et program med kommersielle hensyn dukker opp akkurat nå. Programmet var en suksess som rullet over skjermen i åtte år, men måtte tåle å bli anklaget for å være både kommersielt og ukritisk. Etter ni sesonger med Bokbadet avsluttet NRK samarbeidet med Bokklubbene Nye Bøker og satte punktum for en bredt anlagt litteratursatsning. Det var på tide å tenke nytt i NRK, men hvordan tenker man egentlig nytt? Hvordan bryter man med en nesten 30 år lang fjernsynstradisjon? Og når man først har bestemt seg for å bryte med tradisjoner og vaner, hvilke utfordringer møter man på da? Dette går jeg nærmere inn på i den nest siste dele av oppgaven som omfatter en dokumentasjon og en analyse av arbeidsprosessen med den nye litteratursatsningen som har fått navnet Bokprogrammet .
Jeg har valgt en historisk ramme om oppgaven fordi jeg ønsker å bidra til en kartlegging av litteraturens betingelser på fjernsyn i en statskanal anno 2005. Valgene som tas i forhold til litteraturformidling i dag har en forhistorie, men er også et brudd med tradisjoner. Funn av slike tradisjonsbrudd og konsekvensene av disse er en del av hensikten med en slik historisk sammenstilling. Funnene viser til ulike tendenser, sammenhenger og siktemål i NRKs arbeid med litteratur. Hovedmålet med denne oppgaven er altså å se de store historiske linjene som fører til valg av for eksempel programformat eller programleder tilpasset dagens fjernsyn.
På spørsmål om hvordan litteratur kan fungere på tv, svarte NRK-veteranen og historikeren Yngvar Ustvedt: Jeg har lurt på dette hele mitt liv. Litteratur er en helt spesiell kanal, og tv er noe helt annet (pers.int. 1.11.2005). Det er ingen lett oppgave å formidle litteratur på fjernsyn, men det er heller ingen enkel oppgave å si noe entydig om et så omfattende prosjekt. I en mer utførlig oppgave, uaffektert av en kort tidsfrist, hadde det for eksempel vært svært nyttig å inkludere Kringkasters endelige vurdering av piloten. Da hadde man kunne sett om deres bestilling samstemte med deres visjoner. Det hadde også vært hensiktsmessig å føye til en observasjon av fokusgruppens mottakelse av programmet, og bygget ut med en analyse av publikumsresponsen. Alt dette hadde gitt et bredere perspektiv på produksjonsprosessen, og gitt et svar på om prosessen har vært vellykket. En bedømming av det endelige resultatet er utenfor oppgavens siktemål, og det er viktig å presisere at det er selve utformingen av produktet jeg kommenterer. Det å følge pilotproduksjonen har uansett gitt meg tilstrekkelig forskningsgrunnlag med hensyn til det fokuset jeg har valgt.