Alan Moore fra rute til lerret : tekst og kontekst i tegneseriefilmatiseringene Watchmen og V for vendetta

Abstract

Alan Moore blir ofte omtalt som tegneseriemediets mest virtuose forfatter, og har dermed fått uforbeholden mye oppmerksomhet fra filmindustrien. Watchmen og V for Vendetta regnes å være blant de mest ambisiøse forsøkene på å filmatisere tegneserier og tegneserieromaner i nyere tid. Resultatet er henholdsvis et periodeverk med estetisk oppheng på den revisjonistiske superhelten, og et tidsaktuelt verk med en sosiologisk tilnærming til samtidens historiske situasjon sett gjennom en dystopisk science fiction-brille.

Alan Moore fra rute til lerret er en teoretisk tekstanalyse både av Moores kildeverk og tegneseriefilmatiseringene utført av Zack Snyder og James McTeigue. Første del er en teoretisk utlegning av tegneserier og adaptasjonsfenomenet, som både foreslår en særegen måte å lese tegneserier i henhold til en estetisk erfaring av verkenes stemning, og som samtidig peiler ut en pluralistisk forståelse av adaptasjoner historisk sett fanget innenfor en trofasthetsdiksurs. Del to er rene nærlesningskapitler der både kildeverkenes og adaptasjonenes tekst og kontekst gjennomgås for å underbygge og videreutvikle funnene gjort i teorikapittelet, og der stemning forsøkes bli brukt som et potensielt måleverktøy i overgangen fra rute til lerret.

Alan Moore is by many considered to be the comics’ medium most virtuous author, and as such has gotten his fair share of attention from the film industry. Watchmen and V for Vendetta may be among the most ambitious attempts at comic book adaptation in recent history. The result of which is respectively a period film with an aesthetic hang-up on its source’s revisionist super hero imagery; and an actualization of its source’s dystopian science fiction tale that comments upon the political state of topical historic fluctuations.

Alan Moore from panel to screen is a theoretical analysis of Moore’s comic books and Zack Snyder and James McTeigue’s adaptations. Part one outlines comics and adaptation theory, and suggests a reading of comic books shaped by the reader’s aesthetic experience of its mood. At the same time I propose a pluralistic understanding of adaptation, which has usually been constricted within the discourse of source fidelity. Part two is a close reading of both source and adaptations, while emphasis is laid on both their text and context to try and build on insights gained from the outlaid theory. This also includes an effort to use mood as an assessment tool in the adaptations’ transition from panel to screen.