Abstract
Denne oppgaven er en undersøkelse av Karl Ove Knausgårds romansyklus Min kamp 1–5 mens bøkene ble utgitt årene 2009 og 2010. Jeg utforsker forholdet mellom tekst og kontekst for å fastlegge de mekanismene som bidro til at verket fikk en slik enorm plass i medieoffentligheten som verket gjorde. Oppgaven åpner med en redegjørelse av mottakelsen av verket og interessen for verket som en selvbiografisk roman. I møte med mottakelsen av verket stiller jeg spørsmål ved hvorfor kritikerne i påfallende grad ikke har gått mer inn i selve teksten og stilt kritiske og analystiske spørsmål til måten verket er skrevet på. Deretter undersøker jeg nærmere det selvbiografiske ved verket og Knausgårds måte å skrive seg så tett opp til virkeligheten som mulig, for så å nærme meg hovedproblemstillingen i oppgaven vedrørende tekstens forhold til virkeligheten og resepsjonskonteksten. Når virkeligheten ikke må forstås som en mimetisk representasjon eller sannhet forstått som korrespondanseteoretisk utsagn, hva og hvor er virkeligheten da? Oppgaven argumenterer for at sannheten om Knausgård og hans verk finnes i effekten på kulturoffentlighetens lesning av verket. I møte med Knausgårds romanprosjekt er det mer fruktbart å snakke om en effekt av selvbiografi enn et tradisjonelt selvbiografisk verk.