Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:48:18Z
dc.date.available2013-03-12T11:48:18Z
dc.date.issued2005en_US
dc.date.submitted2005-10-30en_US
dc.identifier.citationPedersen, Ann-Louise Hafstad. Russiske ikke-standardspråklige varieteter i Lilija Kims Anja Karenina og Ekaterina Vil´monts Plevat´ na vse s gigantskoj sekvoji. Masteroppgave, University of Oslo, 2005en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26193
dc.description.abstractI sovjetsamfunnet skulle standardspråket v¿re alles språk. Alle skulle v¿re like i dette samfunnet. Å innr¸mme at det fantes sosiale variasjoner i språket var det samme som å innr¸mme sosiale variasjoner i samfunnet. Derfor ble ikke-standardspråklige varieteter som slang, argot, sjargong, prostoreèie, mat og bran´ langt på vei ignorert, og frem til perestrojka var disse n¿rmest et tabubelagt emne. Praktisk talt all forskning dreide seg om standardspråket. Den strenge sensuren ga seg for eksempel utslag i at ord og uttrykk som ble ansett som stående utenfor standardspråket ble fjernet fra ordb¸kene. Siden Sovjetunionens oppl¸sning har det skjedd store endringer i språkbruken. Russiske forfattere har i sine skj¸nnlitter¿re verk stadig mer tatt i bruk språklig materiale som kan karakteriseres som ikke-standardspråk. Den dag i dag blir det stadig utgitt b¸ker der forfatterne anvender språkelementer som nevneverdig skiller seg fra det russiske standardspråk. Denne oppgaven har som hovedmål å gi en sammenlignende analyse av de to moderne russiske romanene Anja Karenina av Lilija Kim og Plevat´ na vse s gigantskoj sekvoji av Ekaterina Vil´mont med hensyn til bruken av språkelementer fra de ikke-standardspråklige varietetene. Begge romanene er skrevet i et sv¿rt muntlig språk. Gjennom analysen av romanene er det gjort betydelige språkfunn fra slang, sjargong, argot, prostoreèie, mat og bran´. De ikke-standardspråklige varietetene, med unntak av prostoreèie, eksisterer kun på det leksikalske plan. Det betyr at de har ingen egen grammatikk, ingen egen morfologi eller syntaks. Prostoreèie har dessuten noen språklige trekk som trer frem på for eksempel det morfologiske plan. Analysen har vist at det er st¸rst forekomst av ord og uttrykk fra de ikke-standardspråklige varietetene i Anja Karenina. Den skiller seg betraktelig fra Vil´monts roman med sitt store innslag av ord og uttrykk fra bran´ og mat. Det er altså observert et mye mer vulg¿rt språk i Anja Karenina. Jeg har studert forekomsten av utenlandske lånord i de ikke-standardspråklige varietetene, og da spesielt engelske lånord. Når disse lånordene kommer inn i russiske ikke-standardspråklige varieteter beholder de enten sin opprinnelige skrivemåte og betydning, eller så tilpasser de seg russisk morfologi. En interessant observasjon er at en betydelig andel av ordene brukt i slang, argot og sjargong stammer fra tradisjonelle russiske ord. Disse standardspråklige ekvivalentene får da endret sin betydning når de tas i bruk i ikke-standardspråk. Innflytelsen fra engelsk er likevel fortsatt betydelig. Jeg har unders¸kt den såkalte forbryterargots innflytelse på ungdomsslang/ungdomssjargong og kommet frem til at den er betydelig. Samtlige av ordene som jeg har dokumentert som tilh¸rende forbryterargot finnes også i ungdomsslang eller ungdomssjargong i samme betydning eller i en modifisert betydning. Flere av disse ordene som opprinnelig ble brukt innenfor kriminelle milj¸er har altså fått en bredere bruk blant folk i samfunnet. Noen av disse ordene er nå allment kjent for de fleste. Studiet av språkbruk blant hovedkarakterene i romanene har vist at forfatterne har utstyrt sine hovedpersoner med språkelementer fra de ulike ikke-standardspråklige varietetene. De anvender disse ikke-standardspråklige elementene som et stilistisk virkemiddel i romanene. Man kan se at de yngre personene har innslag av slang i sin tale, og at noen av de eldre personene tar i bruk ord og uttrykk fra prostoreèie i sitt språk. I Anja Karenina anvendes en rekke ord fra skole- og studentsjargong. Hos Vil´mont finnes det ikke noen slike ord. Slang, argot og sjargong er begreper som ofte blir brukt om hverandre. Dette har jeg sett i arbeidet med oppgaven. Filologen Chimik hevder at disse tre varietetene har ulik grad av åpenhet, fra argot som er det mest lukkede systemet til slang som er det mest åpne av dem. Sjargong inntar en slags mellomstilling. Ikke-standardspråklige ord og uttrykk anvendes ofte i flere av de ikke-standardspråklige varietetene på samme tid. De ulike sf¿rene låner ord og uttrykk fra hverandre. Det er altså et samvirke mellom de ikke-standardspråklige varietetene, og da s¿rlig mellom slang, argot, sjargong og prostoreèie.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleRussiske ikke-standardspråklige varieteter i Lilija Kims Anja Karenina og Ekaterina Vil´monts Plevat´ na vse s gigantskoj sekvojien_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorPedersen, Ann-Louise Hafstaden_US
dc.subject.nsiVDP::028en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pedersen, Ann-Louise Hafstad&rft.title=Russiske ikke-standardspråklige varieteter i Lilija Kims Anja Karenina og Ekaterina Vil´monts Plevat´ na vse s gigantskoj sekvoji&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-35789
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo31985en_US
dc.contributor.supervisorJan Ivar Bj¸rnflatenen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26193/1/hoved.ma35.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata