Abstract
Sammendrag.
Utgangspunktet for oppgaven er at den spesielle situasjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd f¸rte til en markant oppblomstring av triviallitteratur. Boris Akunin, pseudonym for Grigorij Èchartiðvili, er en av de mest popul¿re samtidsforfatterne i Russland, og et av de mest fremtredende eksemplene på hvordan triviallitteraturen, i dette tilfellet kriminallitteraturen, har funnet sin plass i det russiske litter¿re samfunn.
Litteraturkritikerne så ikke alle med blide ¸yne på hvordan triviallitteraturen hadde kommet til å dominere litteraturbildet. Boris Akunin er likevel en av de få nye forfatterne som delvis blir anerkjent i kritikermilj¸et, på grunn av sine b¸kers h¸ye litter¿re nivå. Oppgaven setter s¸kelys på hva det er som gj¸r at Akunin, med utgangspunkt i kriminalserien om politihelten Ërast Petroviè Fandorin, har fått så stor gjennomslagskraft i det postsovjetiske litter¿re landskap. Dette har delvis å gj¸re med at kriminalgenrens iboende egenskaper gj¸r den godt egnet til kaotiske samfunnsforhold. Genrens repetisjonsartede struktur og rasjonalitet virker beroligende på leseren. Akunins popularitet kan også skyldes at han klarer å balansere verdier og holdninger på en slik måte at han ikke st¸ter fra seg noen lesergrupper. Mest av alt har hans popularitet å gj¸re med at han i sine romaner kombinerer triviallitter¿re trekk med elitelitter¿re trekk, slik at de blir en slags syntese over begge litteraturer. Akunin gj¸r dette blant annet gjennom å benytte en triviallitter¿r genre og triviallitter¿r struktur, og samtidig tilf¸re elitelitter¿re trekk gjennom blant annet litter¿re og historiske allusjoner, problematisering av personkarakteristikker og lignende. Slik opprettholder Akunin sin popularitet gjennom å kunne tilby både enkel underholdning og intellektuell utfordring i en og samme roman.
Et annet viktig aspekt ved denne kriminalserien er at Akunin lar handlingen foregå på slutten av 1800-tallet og ikke i dagens Russland, som de fleste andre russiske kriminalforfattere i dag gj¸r. Akunin beskriver et uskyldsrent, f¸rrevolusjon¿rt Russland som ikke er tilsmusset av sovjettiden og nåtidens politiske og ¸konomiske kaos. Slik kan han spille på en russisk nasjonalsjåvinisme og nostalgi for et Russland man kan v¿re stolt av.