Abstract
Denne oppgaven handler om et uavsluttet verk av forfatteren Stefan Mitrov(*) LJubisa (LJobisja): Vuk Dojcevic s fortellinger . (Samling av 37 fort.)
Stefan Mitrov LJubisa (1822/1824*-1878) kommer fra Budva, nærmere bestemt Pastrovici (utt.: Pàsjtråvitji ), den sørlige delen av Boka s territoriet. Fjord Boka Kotorska (Kotorfjord), har et meget spesielt historisk sus over seg, og, når det gjelder det språklige, har den tatt vare på det intakte og rene serbiske språket, sammen med fjellområdene i Montenegro og i Hercegovina .(Jovan Skerlic, Pisci i knjige Stefan M. LJubisa, s. 245-6).
LJubisa er lite omtalt i serbisk litteratur og man kan si at det hviler et diffust bilde over hans forfatterskap. Dette verket er en samling av 37 fortellinger, uavsluttet grunnet forfatterens altfor tidlig bortgang. Han planla et rundt tall: 100 fortellinger. Figuren Vuk Dojcevic som er fortelleren i disse korte historiene, var, ifølge litteraturkritikkerne, en kontroversiell person. Kritikkerne er fortsatt uenige om han virkelig levde noensinne i Montenegro, eller om han ble oppfunnet av LJubisa.
I denne oppgaven har jeg tatt for meg motivet og stilen i Fortellinger . Videre hadde jeg som mål: å systematisere disse fortellingene etter hva de handler om; se nærmere på språket, sjanger, bruken av humor, moralisering/filosofi, og å finne ut om forfatteren hører mer under romantisme eller realisme eller under en helt annen retning i litteraturen.
Jeg ville også undersøke hvorvidt forfatteren fulgte i sporene av de to store - den serbiske språkreformatoren Vuk Stefanovic Karadzic
(1787-1864) og den serbiske poeten, biskopen og statsoverhode i Montenegro, NJegos (NJegåsj) (1813-1851) - når det gjaldt bruken av folkespråket i disse fortellingene.
Jeg har sett på bruken av ordtak, siden hver av disse små novellene (sjanger i realismens epoke) har et ordtak i overskriften som gjerne gjentas et sted i tekstkjernen, i tillegg til at det forekommer noen nye. Forfatteren har brukt de fleste av ordtakene fra samlingen til Vuk S. Karadzic s Serbiske folkeordtak , utgitt i Wien, 1836 og 1849. (Beograd, 1965); men, likevel 16 av de 37 ordtak-tittelene finnes ikke i Vuks samling. Dette tar oss med til en opplevelse av LJubisas egen produksjon av både ordtak, bevingede ord om visdom og levevis, samt mange nye originalt lagede ord som forekommer i verket. Han har også brukt mange lokale ord fra Bokas område og hatt ordforklaringer og fotnoter i verket, ment for et større leserpublikum på denne tida.
LJubisa ble kalt Prosaens NJegos , siden han skildret folkehistorie, folkeliv og skikker i sin prosa, noe NJegos gjorde ved hjelp av poesi. Han kunne utenat NJegos diktning Gorski vijenac (Bergkransen).
For meg er LJubisa den tredje mannen i kjernen, ved siden av Vuk og NJegos, som viser oss kraft, koloritt, skjønhet, musikalitet og rikdom ligger i serbernes folkespråk, en muntlig tradisjon, som har dannet grunnlaget for det serbiske skriftspråket på 1800-tallet. LJubisa hører dermed under folkloristisk realisme , selv om han ble dannet under romantismens epoke. Hans første viktige utgivelsen som moden forteller kom ut i 1868, perioden som viser en overgang fra romantisme til realisme i serbisk litteratur.
Fotn.:(*)Ikke akkurat mellomnavn i norsk betydning:
Mitrov er genitiv, hankj.eiendomsform av Mitar, fornavnet til hans far.
*Fødselsår uklart.