Abstract
I denne oppgaven har jeg tatt for meg to forfattere som var blant dem som besøkte Montenegro på slutten av 1800-tallet. To forskjellige menn fra to forskjellige land. To menn med to ganske forskjellige profesjoner, men tiltrukket eller fascinert av samme idealer. Den ene var den tsjekkiske journalisten og forfatteren Josef Holecek (1853-1929), og den andre var den norske offiseren og skipioneren Henrik Angell (1861-1922). Begge to vokste opp i land som ikke var selvstendige. Böhmen og Mähren var under Østerrike-Ungarn, Norge var i union med Sverige. Og begge forfatterne besøkte Montenegro på omtrent samme tid, på slutten av 1800-tallet. Montenegro, derimot, var på den tiden en selvstendig stat.
I denne oppgaven har jeg snakket om deres dype beundring for dette landet, som var mindre enn et fylke i Norge, og som hadde omtrent like mange innbyggere som Kristiania og Bergen sammenlagt på slutten av 1800-tallet. Jeg ville finne ut hvorfor de valgte akkurat Montenegro som sitt forbildet.
Jeg har sett på deres forfatterskap om Montenegro. Jeg gikk nærmere inn på Holeceks forfatterskap, da forfatterskapet var hans profesjon. Han oppholdte seg i Montenegro og skrev om landet i mye større grad enn Henrik Angell. Holecek skrev både reiseskildringer, fortellinger og faktadokumenter. Etter å ha sett på Angels forfatterskap om Montenegro hadde jeg til slutt sammenlignet deres syn på Montenegro på slutten av 1800-tallet.
Interessen for disse to personer ble i Montenegro fornyet på 1990-tallet. Det kan sees i sammenheng med oppløsningen av Jugoslavia på samme tid. Montenegrinerne brukte Holeèek og Angell som en del av sin egen nasjonsbygging.