Abstract
I min studie gjør jeg rede for hvorledes tre sydslaviske forfattere, Bora Stankovic, Dinko Simunovic og Simo Matavulj, beskriver kvinnens stilling under patriarkalske samfunnsforhold på Balkan. Ved bruk av litterær analyse undersøker jeg om skjønnlitteraturens skildringer stemmer overens med beskrivelser i faglitteraturen. Videre undersøker jeg om det finnes regionale forskjeller mellom de tre patriarkalske samfunnene jeg tar for meg – Vranje, Dalmatinska Zagora og Montenegro – og bakgrunnen for det balkanske kvinnesyn. Min konklusjon er at det på det patriarkalske Balkan hersker et herre-slave-forhold mellom mann og kvinne. De skjønnlitterære skildringene stemmer i stor grad overens med faglitteraturens beskrivelser. De tre samfunnene har det til felles at kvinnen er undertrykt, men bortsett fra det registrerer vi bemerkelsesverdige regionale forskjeller. Årsakene til kvinnesynet ligger delvis i gamle balkanske tradisjoner, delvis i religion.