Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:47:18Z
dc.date.available2013-03-12T11:47:18Z
dc.date.issued2010en_US
dc.date.submitted2010-02-11en_US
dc.identifier.citationAag, Asbjørn Odin. Stilens implikasjoner i Friedrich Nietzsches poetikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2010en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26148
dc.description.abstractDenne masteroppgaven i allmenn litteraturvitenskap undersøker hvordan Friedrich Nietzsches betraktninger om stil og skrivning forholder seg til hans øvrige filosofi. Først forsøkes det å samle Nietzsches mange poetologiske betraktninger i én helhetlig fremstilling. Perspektivet er vesentlig på Nietzsche som en klassisist – hvordan han oppfordrer til å ta klassiske diktere som modell, og hvordan stilidealet han forfekter presenteres av ham som typisk klassisk. Deretter undersøkes forbindelsen mellom denne poetikken og andre temaer i hans tenkning. I kapitlet ‟Verkets stil og verket an sich‟ undersøkes forholdet mellom poetikk, ontologi og kunnskapskritikk. Det argumenteres for at Nietzsches aksentuering av nødvendighet fremfor ontologisk frihet korresponderer med hans klassisistiske poetikk. Nietzsche avvisning av forestillingen om en tingenes an sich, og hans syn på tilsynekomsten som det virkelige, gir et totalt stilbegrep, hvor verkets er stilen. I kapitlet ‟Stil og virtù‟ argumenteres det for at Nietzsche bør betraktes som en dygdsetiker, og at hans dygdsetikk har forbindelse med hans poetikk, med vitalitet og vilje som sentrale momenter. Den klassiske termen akrasia anvendes for å forstå stilløshet både i analogi med og som uttrykk for karakterbrist. Kapitlet ‟Poetologi og antropologi‟ undersøker forbindelser mellom Nietzsches filosofiske antropologi og hans klassisistiske stilideal. Budet om å gi sin karakter stil leses som poetologisk oppfordring. Det påpekes grunnleggende diskrepanser mellom Nietzsches poetikk og hans øvrige filosofi. Nietzsches strategier for selvfremstilling settes i forbindelse med hans antiessensialistiske syn på selvets beskaffenhet, og med påstanden at kunstverk må ha innskrevet i seg et bilde av en ideell skaper og en ideell skaperakt. Det argumenteres endelig for at Nietzsches tekster bør forstås som å utspille seg mellom en verkintern forfatter og leser, og at disse to litterære personaenes karakter er poetologisk implikasjonsrike.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleStilens implikasjoner i Friedrich Nietzsches poetikken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2010-11-18en_US
dc.creator.authorAag, Asbjørn Odinen_US
dc.subject.nsiVDP::041en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aag, Asbjørn Odin&rft.title=Stilens implikasjoner i Friedrich Nietzsches poetikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-25786en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo99238en_US
dc.contributor.supervisorMelberg, Arneen_US
dc.identifier.bibsys102532621en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26148/1/NIETZSCHESxPOETIKK.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata