Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:45:58Z
dc.date.available2013-03-12T11:45:58Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-02-18en_US
dc.identifier.citationHovde, Kjell-Olav. Arbeidernes Leksikons litteraturhistorie for fremtiden. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26123
dc.description.abstractSeksbindsverket Arbeidernes Leksikon ble utgitt heftevis fra 1931 til 1936, og det representerer noe kulturhistorisk og bokhistorisk nytt i kulturkampen i norsk mellomkrigstid. I denne oppgaven tar jeg for meg leksikonets opposisjon mot og forhandling med litteratur¬historien og spesielt forfatterbiografier, begge genrer som var tett knyttet sammen med borgerlig dannelse. Problemstillingen er formulert som følger: Hvordan forhandlet Arbeidernes Leksikon med den borgerlige kulturarven gjennom litteraturhistorieskriving i leksikongenren Som sammenligningsgrunnlag har jeg benyttet Aschehougs Konversationsleksikon (1920-25 med supplementsbind i 1932). Gjennom undersøkelse av Arbeidernes Leksikons retoriske situasjon og tilblivelseshistorie, av redaksjonsmedlemmenes perspektiver på litteratur og historie samt av de retoriske strategiene de benyttet har jeg kommet til at verkets genreforhandling må forstås som et kompromiss mellom et folkelig-sosialistisk kulturreisingsprosjekt og et intellektuelt-marxistisk og kritisk prosjekt. Prosjektene kan knyttes til de to redaksjonsmiljøene Arbeidermagasinet og Mot Dag, som produserte leksikonet. Begge hadde imidlertid et felles mål om det fremtidige klasseløse samfunn og skrev leksikonet i denne gode saks tjeneste. Dette innebærer en viktig forhandling med leksikongenren. Tidligere hadde leksikonet blitt brukt for å sementere en allerede hegemonisk ideologi, og dette gjelder både med tanke på borgerlige konversasjonsleksika og kommunistiske sovjetensyklopedier. Arbeidernes Leksikon ville bruke leksikonet for å skape kulturell endring. Det føres i Arbeidernes Leksikon også to samtaler om litteratur hvor begge representerte en politisering av det som i Aschehougs Konversationsleksikon var en ren poetikk. Disse samtalene lar seg knytte til to sett av forfattere, to sett grunnkonsepsjoner og to overordnede retoriske strategier. På den ene siden har vi Reinert Torgeirssons som tok sikte på å skrive arbeidernes litteraturhistorie og definere kriterier for denne i et forsøk på å styrke arbeidernes kulturreisingsprosjekt. På den annen side har vi Mot Dags litteraturhistorieskrivere som tok sikte på å beskrive hele litteraturhistorien fra et enhetlig og marxistisk perspektiv. Førstnevnte prosjekt overtok i stor grad genrekonvensjonene fra Aschehougs Konversationseleksikon og gjorde det hegemoniske språket til sitt eget gjennom bruk av identifikasjonsstrategier. I sistnevnte prosjekt forhandlet litteraturhistorieskriverne med leksikongenren ved hjelp av en rekke argumentasjonsskjemaer og felte dommer over forfatternes ideologiske ståsted.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleArbeidernes Leksikons litteraturhistorie for fremtiden : en undersøkelse av genreforhandlinger mellom Arbeidernes Leksikon (1931-36) og Aschehougs Konversationsleksikon (1920-25) med vekt på litteraturhistorieskriving i leksikongenrenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-11-16en_US
dc.creator.authorHovde, Kjell-Olaven_US
dc.subject.nsiVDP::041en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hovde, Kjell-Olav&rft.title=Arbeidernes Leksikons litteraturhistorie for fremtiden&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-23106en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo89374en_US
dc.contributor.supervisorIrene Iversenen_US
dc.identifier.bibsys093751370en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26123/1/Arbeidernes_Leksikons_litteraturhistorie_for_fremtiden.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata