Abstract
I denne oppgaven tar jeg for meg Nils-Øivind Haagensens trilogi Adressebøkene, som består av diktsamlingene 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Enkelte dikt(2003) og Nils –Øivind Haagensen skriver (2005). Disse tre diktsamlingene ble opprinnelig utgitt som enkeltstående bøker, men ble samlet i en trilogi i 2005. Jeg har valgt å basere meg på trilogien framfor en av de tre diktsamlingene, fordi jeg mener det er hensiktsmessig å lese
samlingene som tematisk beslektet. Trilogiens tittel Adressebøkene sier også en del om hvilken sentral plass henvendelsen har i Haagensens forfatterskap. Flere av Haagensens dikt er direkte adressert til jegets venner, samt til kjæresten ”Anna”. I tillegg henvender Haagensen seg ofte til leseren som en venn, med kameratslige kommentarer som ”Du vet, kompis”, og inkluderer på denne måten leseren som en del av sitt litterære univers. Slik bryter han ned det inneforståtte skillet mellom forfatter og leser.
Nils-Øivind Haagensen er en grenseoverskridende forfatter, som konsekvent insisterer på å bryte ned tradisjonelle skiller, både når det gjelder utforming og formidling av litteratur. I kapittel 2 gjør jeg et forsøk på å belyse hvordan han i sitt senere forfatterskap har gått inn for å bryte ned skillet mellom poesi og prosa, ved å skrive dikt i sammenhengende bolker med rett høyremarg. I kapittel 3 ser jeg nærmere på hvordan Haagensen også bryter ned skillet mellom litteratur og journalistikk, ved å ta i bruk litterære grep i sine journalistiske artikler. Først og fremst bringer han litteraturen inn i avisformatet gjennom spalten ”Litterær offentlighet”, som lenge var et ukentlig innslag i Klassekampens bokmagasin. I denne spalten
ser Haagensen ut til å videreføre det som kanskje er mest karakteristisk ved hans forfatterskap, nemlig iscenesettelsen av jeget ”Nils-Øivind” og hans nære omgangskrets.
I kapittel 4 tar jeg for meg Haagensens nedbryting av skillet mellom fiksjon og virkelighet. Her leser jeg Haagensens iscenesettelse av jeget opp mot Poul Behrendts bok Dobbeltkontrakten. Haagensen inngår en dobbeltkontrakt med sine lesere når han blander autentiske opplysninger med fiktive elementer i diktene, og nærmest framstiller innholdet som dokumenterbart, for senere å dementere dette inntrykket gjennom tvetydige uttalelser. I kapittel 5, som helt og holdent er viet til jegets relasjon til ”Anna”, har jeg undersøkt diktene
nærmere, og funnet flere motstridende opplysninger som kan tyde på at ”Anna” er en fiktiv karakter. Ved å henvende seg til duet ”Anna” konstituerer jeget flere aspekter ved seg selv. I sjette og siste kapittel redegjør jeg for hvordan Haagensen bryter ned nok et skille ved å krysse brev- og diktsjangeren, når han adressererer dikt til vennene sine, som om de var brev.