Abstract
Oppgaven diskuterer tekst-interne problemstillinger i forskjellige utdrag fra de ni Mummitrollbøkene, med særlig vekt på Kometen kommer (1946/1968), Trollkarlens hatt (1948), Trollvinter (1957), Det osynliga barnet och andra berättelser (1962), Pappan och havet (1965) og Sent i november (1970). Lesningen baserer seg på en tanke om at det finnes forskjellige nivåer i teksten, der noe appellerer til en barneleser, og noe kun oppfattes i en særlig kritisk tilnærming til materialet, som et barn ikke kan forventes å kunne gjøre. Den tar utgangspunkt i en diskusjon rundt fantasi og drøm, sett i et psykoanalytisk lys, om hvilke muligheter dette åpner for i en tekst og hvilken sammenheng det har med barnelitteraturen. Undersøkelsen forsøker å finne forskjellige rom i det tekslige universet: det ironiske rommet; det uhyggelige rommet; det hjemlige rommet, og hver av disses tilknytning til utgangspunktet i det eskapistiske paradiset som er Mummidalen, slik Tove Jansson selv beskrev det.