Abstract
I denne oppgava undersøker jeg vandringen i by i Europa på begynnelsen av 1900- tallet gjennom bruk av flanørbegrepet og en konstellasjon skapt av litterære og halvlitterære vandrere. Jeg undersøker hva som uttrykkes gjennom en fysisk, men også en mental måte å gå på. Bruken av blikket og respondering på sansefornemmelser blir her viktig. Den strukturerende vandreren for oppgava, er Bernando Soares i Livro do Desassossego (Uroens bok), et av den portugisiske forfatteren Fernando Pessoas heteronymer.
For å danne en klangbunn og kontekst til Soares, ser jeg på momenter ved Cora Sandels Alberte og friheten, Louis Aragons Bonden i Paris (Le Paysan de Paris), Djuna Barnes Nightwood, Harry Martinsons Resor utan mål og Virginia Woolfs Mrs Dalloway. Karakterene i disse verkene er alle representanter for byvandrere, men også til en viss grad reisende. Jeg benytter meg også av Walter Benjamins flanørteori i Paris, 1800-talets huvudstad; Pasagearbetet (Das Passagen-Werk).