Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:47:10Z
dc.date.available2013-03-12T11:47:10Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-05-07en_US
dc.identifier.citationMéd, Nina Charlotte Schjærve. Jakten på Pippi og Nancy Drews arvtagere i moderne norsk barnelitteratur. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26045
dc.description.abstractPippi Langstrømpe og Nancy Drew er barnelitteraturens mest kjente heltinner. I denne oppgaven undersøker jeg om disse heltinnene har noen etterfølgere i dagens moderne barnelitteratur, mer presist i nye norske romaner utgitt for målgruppen 10-14 år i tidsperioden 2001-2005. Av hundre bøker finner jeg seks heltinner. Jeg tar også for meg selve begrepet heltinne, og skaper en ny, oppdatert heltinnedefinisjon, inspirert av blant annet de to nevnte heltinnene. Hvorfor er det viktig at det finnes heltinner i barnelitteraturen? Blant annet fordi våre første møter med litteratur både legger grunnlaget for våre litterære preferanser senere i livet, og fordi barnelitteraturen har et formativt potensial i forhold til hvordan vi oppfatter oss selv og våre muligheter. Spesielt er det viktig å ha tilgang på heltinnelitteratur i det den sveitsiske psykologen Jean Piaget kaller for ”overgangsalderen” eller preadolesensen, mellom 11-12 og 14-15 år. Dette er alderen for ”de store idealer” og perioden når man utvikler evnen til å se fremover. Jeg har derfor konsentrert mitt litteraturutvalg på bøker utgitt for en målgruppe som korresponderer så godt som mulig med denne alderen. I norsk forlagspraksis betyr det målgruppen 10-14 år, litteratursegmentet mellom lettlestbøkene og ungdomsbøkene. Oppgaven hviler på et feministisk fundament. Mer konkret skriver jeg meg inn i en revisjonistisk tradisjon, eller som feministen og litteraturviteren Sandra Gilbert uttrykker det; ”the revisionary imperative”. Underveis kommenterer jeg også hvordan feministisk litteraturforskning forholder seg til problemstillingen som oppstår når man har et ideologisk utgangspunkt for vitenskapelige studier. Er det da mulig å komme frem til ”sann kunnskap”? For å konstruere en ny heltinnedefinisjon, undersøker jeg fem allerede eksisterende definisjoner og oppfatninger av ordet. Blant annet ser jeg på hvordan heltinnen beskrives i litteraturvitenskapelige leksikon og av barnelitteraturkritikere. Min definisjon innebærer fire premiss: En heltinne skal være hovedperson i boka hun opptrer i, hun skal utføre en dåd, hun skal ha evnen til grenseoverskridelser og hun skal ikke være situert i en offerposisjon; hun skal velge sin heltinnetilværelse selv. Før jeg tar for meg de seks heltinnene jeg fant i mitt materiale, presenterer jeg de hundre bøkene jeg har lett etter heltinner i, ut fra kvantitative variabler med utgangspunkt i hovedpersonenes kjønn. Her finner jeg at de kvinnelige hovedpersonene har et smalere sjangerunivers å bevege seg i enn de mannlige hovedpersonene. Jeg finner også at sjangeren ”hverdagsrealisme” står sterkt hos begge kjønn, men at tematikken som tas opp i disse bøkene varierer. Fire av de seks heltinnene i mitt utvalg kunne sømfritt inkluderes med utgangspunkt i min definisjon. Tre av disse er fantasybøker, den siste er en detektivroman. Oppgaven analyserer hvordan disse heltinnene forholder seg til mine heltinnekriterier. Underveis drøfter jeg min egen definisjons begrensinger, og utvider også et av kravene. Dermed kan jeg presentere to ”grenseheltinner” som begge opptrer i hverdagsrealistiske romaner. Etter å ha analysert også disse, ser jeg på hva slags feministisk potensial de har. Deretter tar jeg for meg tendenser og fellestrekk i heltinnelitteraturen, og finner at heltinnene ligner mest på hverandre når det gjelder hvordan de agerer som hovedpersoner. Ellers bærer de preg av å være individuelle og noe ”historieløse” gestaltninger. Jeg ser også på hva som kjennetegner de resterende kvinnelige hovedpersonene i materialet, ved å fremlegge tre typer som går igjen; en sterk og en svak hovedperson i hverdagsrealismen, og en forutbestemt fantasykarakter. Avslutningsvis drøfter jeg hvorfor jeg har funnet såpass få heltinner, og antyder tre svar på dette. Blant annet argumenterer jeg for at det vanskelig å skrive frem heltinner fordi denne karaktertypen har få litterære ”mødre”.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleJakten på Pippi og Nancy Drews arvtagere i moderne norsk barnelitteratur : en heltinnestudieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-02-27en_US
dc.creator.authorMéd, Nina Charlotte Schjærveen_US
dc.subject.nsiVDP::041en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Méd, Nina Charlotte Schjærve&rft.title=Jakten på Pippi og Nancy Drews arvtagere i moderne norsk barnelitteratur&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-17584en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo58798en_US
dc.contributor.supervisorAnne Birgitte Rønningen_US
dc.identifier.bibsys080321852en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26045/1/JaktenxpxxPippixogxNancyxDrewsxetterfxlgerexixmodernexnorskxbarnelitteratur.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata