Abstract
I "Världen är inte god för dem som älska" * Kjærligheten i Doktor Glas. tar jeg for meg hovedpersonens forhold til kjærlighet. Den første delen er en tredelt tematisk lesning av romanen. Kjærlighetens konfigurasjoner undersøkes som "drømmen om kjærlighet", "steriliteten og angsten for det kroppslige", og "det triangulære begjæret". Drømmen om kjærlighet og musikken tema er tema for Ola Nordenfors` artikkel "Dekadensens kärleksdröm. Hjalmar Söderberg och Richard Wagner". En av hans hypoteser er at Doktor Glas kan ses som en betraktning over menneskets livslange og som oftest umulige søken etter kjærlighet med myten om Psyche og Eros som grunnmønster. I "Tanken är en syra som fräter" anser Claes Ahlund steriliteten for å være romanens virkelige sentrum. Men det er ikke det isolerte sykdomstilfellet Glas han har i tankene, han hevder tvert imot at steriliteten er "en avspegling av hel kulturs moderna ofruktbarhet". René Girard setter fokus på det triangulære begjæret i Deceit, desire and the novel. I Doktor Glas kan det påvises flere triangelkonstellasjoner, hvorav den mest nærliggende er mellom Helga, Gregorius og Glas. Begjæret etter en annen er det sterkeste, men også å være en annen (som Helgas elsker Recke). Andre del er en gjennomgåelse av adapsjonene som Doktor Glas er blitt gjenstand for. Rune Carlstens filmversjon er svært tro mot forelegget, Glas fremstilles som den gode hjelper for Helga Gregorius. Mai Zetterling har laget en film som står mye friere og selvstendig i forhold til romanen. Den gamle Glas ser tilbake på mordet han begikk som ung, en handling som har plaget ham i alle år. Filmen ender med at han dør som en "främling". Allan Edwalls teateroppsetning viser en mann nedbrutt av kjærlighetssorg, Edwalls Glas viser at det kunne ikke endt på en annen måte, han stod uten andre handlingsalternativer. Bengt Ohlssons Gregorius viser en annen Gregorius enn det som fremkommer av Doktor Glas. Han gir presten en barndom, en nesten-elskerinne og en senil mor han pliktskyldig besøker, i tillegg til å hinte om pedofili. Tredje del er min lesning av romanen. Første punkt omhandler prosessen frem til mordet, med særlig fokus på håndens betydning. Andre punkt er en gjennomgang av handlingens diskurs. Tredje punkt er konsentrert rundt Roland Barthes` kjærlighetsfigur Vouloir-Saisir/Non-Vouloir-Saisir, som jeg ser som en strategi for kjærligheten, og jeg sammenligner også Doktor Glas med Jacobsens Niels Lyhne og Prousts Swanns kjærlighet, som tilbyr andre løsninger på kjærlighetsdilemmaet. Det er det undertrykte men likevel så levende begjæret som er mitt hovedanliggende.