Abstract
-Bøker burde skrives ut på blå resept! (Solange, informant i undersøkelsen om lesing i fengsel)
Problemstillingen for denne undersøkelsen er formulert på følgende måte:
Bruker innsatte i fengsler skjønnlitteratur som kilde til økt livskvalitet? Hvordan bidrar fengselsbiblioteket i så fall til dette?
Hovedformålet med undersøkelsen har vært å tegne et bilde av hvordan noen innsatte bruker lesing av skjønnlitteratur til å gi sin tilværelse mening. I undersøkelsen utforsker jeg hvilke motivasjoner og behov som er spesifikke for de innsatte og hvordan lesing av skjønnlitteratur arter seg i den situasjonen de er i. Jeg foretar også en kartlegging av fengselsbibliotekets rolle som hovedformidler av litteratur i fengsel.
Jeg har intervjuet sju innsatte ved Bredtveit kvinnefengsel om hvorfor og hva de leser. I avhandlingen presenteres informantene i form av leserportretter. Jeg drøfter også deres uttalelser i lys av forskjellige funksjoner lesingen kan ha.
Litteratursosiologen Sven Møller Kristensen innleder sitt essay Tre former for aksept slik: Man accepterer en idé eller en kunst fordi man kan bruge den. Men kunst kan bruges på forskellig måde, og det vil sige at der også må være forskellige former for aksept. Litteraturen kan ha forskellige funktioner. (Møller Kristensen 1970: 39) Han deler bruken av litteratur inn i tre former for aksept med utgangspunkt i hvilken funksjon litteraturen fyller for leseren. Disse funksjonene er den konfirmative, den formative og den diversive.
I drøftingen av de funnene undersøkelsen har frembrakt, bruker jeg Sven Møller Kristensens tre funksjonsbegreper. Jeg ønsker altså å finne ut noe om hva slags funksjon litteraturen har for mine informanter. Undersøkelsen tar i noen grad for seg hva de leser, men går ikke grundig inn på dette.
Alle mine informanter, unntatt én, fremhever virkelighetsflukt og underholdning, den diversive funksjonen, som deres viktigste motivasjon for å lese. Den ene informanten som ikke har underholdning som viktigste motivasjon for å lese, søker intellektuell stimulans i lesingen, dvs. den formative funksjonen. Mine øvrige informanter fremhever læring og stimulans i forhold til egen bevissthetsprosess som viktige virkninger av lesing. Disse er også uttrykk for den formative funksjonen. Noen av informantene nevner økt sosial kompetanse som en virkning av å lese. Den sosiale kompetansen kan komme til uttrykk i felles referanser med folk utenfor fengselet. Denne virkningen kan være uttrykk for et aspekt ved den konfirmative funksjonen som har en særlig viktig rolle i fengsel, ved at den motvirker den isolasjonen fengsel kan innebære.
Et kapittel i avhandlingen handler om fengselsbiblioteket og bibliotekarens formidlingsarbeid. Biblioteket har en særegen posisjon i og med at det er de innsattes hovedkilde til litteratur. Ressursmangel er en stor utfordring i arbeidet for å oppfylle de innsattes behov for og rett til litteratur og informasjon.