Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:46:06Z
dc.date.available2013-03-12T11:46:06Z
dc.date.issued2005en_US
dc.date.submitted2005-05-09en_US
dc.identifier.citationNordstad, Julie Kristin. Kjønn og kritikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2005en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/25958
dc.description.abstractHar menn og kvinner forskjellig litterær smak? I denne oppgaven har jeg analysert anmeldelser av 8 skjønnlitterære verk utgitt i 2002, og undersøkt hvorvidt det er en tendens til at kritikere velger, eller blir satt til å anmelde litteratur skrevet av sitt eget kjønn, mer enn det andre kjønnet. Jeg har også undersøkt hvorvidt menn og kvinner vurderer litteratur forskjellig, hvilke normer de styres av, hvilke kriterier de baserer sine begrunnelser på og hvordan de posisjonerer seg i det litterære feltet. Den franske sosiologens Pierre Bourdieus begreper om felt, habitus og kapital har vært sentrale. Ettersom de kvinnelige kritikerne utgjør ca 1/3 av medlemmene i norsk kritikerlag, skulle de statistisk sett skrive 33 % av anmeldelsene, både av de kvinnelige og mannlige forfatternes verker. Det viste seg fort i mitt utvalg at dette ikke alltid var tilfellet. De kvinnelige anmelderne var i langt høyere grad representerte i anmeldelser av kvinnelige forfatteres bøker, ofte opp i mot 50 %. Og motsatt: i anmeldelsene av enkelte av de mannlige forfatterne er andelen skrevet av kvinner helt nede i 15 %! Jeg fant også tendenser på at kvinner og menn lar seg engasjere og identifiserer med forskjellig litteratur. Gjenkjennelighet blir kanskje spesielt viktig for de kvinnelige anmelderne, og man ser at de først og fremst lar seg begeistre av litteratur skrevet om og av kvinner. De mannlige anmelderne liker litt action , og synes å kjenne seg igjen i noe rått, barskt og mandig ved en tekst. Tekster som blir for intime, lar de seg provosere av. Distanse ser således ut til å være viktig: erkjennelse rangeres over gjenkjennelse. De kvinnelige anmelderne virker også mer positive til modernistiske trekk. Løse tråder og gåter oppfattes som positivt, fordi de gir leseren mulighet til å fantasere og dikte med. De mannlige anmelderne ser i større grad ut til å foretrekke en realistisk stil. Man ser for øvrig at de kvinnelige anmelderne tør å vise usikkerhet når de vurderer litteratur. De mannlige anmelderne har en tendens til å utrykke seg i en mer skråsikker tone. De er dermed ikke bare i et overlegent antall, det er også de som roper høyest og markerer seg sterkest i det litterære feltet.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKjønn og kritikk : en kritisk analyse av bokanmeldelser i et kjønnsperspektiven_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-03-02en_US
dc.creator.authorNordstad, Julie Kristinen_US
dc.subject.nsiVDP::041en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nordstad, Julie Kristin&rft.title=Kjønn og kritikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-11847en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo27045en_US
dc.contributor.supervisorIrene Iversenen_US
dc.identifier.bibsys051838699en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata