Abstract
Denne oppgaven er en tematisk lesning av Marguerite Duras sin roman Détruire dit-elle (1969), hvor Georges Batailles begreper om det homogene og det heterogene er det som hovedsakelig utgjør det teoretiske grunnlaget. Oppgaven er inndelt i fem kapitler: Teori, Scenografi, Samfunn, Kjærlighet og begjær, Litteratur.
I det første kapitlet gjøres det en utdypende presentasjon av det som i denne sammenhengen er de viktigste tankene og begrepene hos Bataille. Deretter vil jeg gjøre en nærlesning av Détruire dit-elle i lys av dette. I kapittel 2 vises det hvordan det homogene og det heterogene blir billedliggjort i bokens scenografi, bestående av et hotell og skogen som omgir det. Neste kapittel tar for seg hvordan boken ble til som et svar på studentopprøret i Paris i 1968, men jeg vil her vise hvordan rammene av denne spesifikke historiske hendelsen sprenges. Deretter, i neste kapittel, vil jeg undersøke det jeg ser som ødeleggelses-prosjektet i denne boken. Dette vil dreie seg om «ødeleggelsen» av Élisabeth Alione, en av bokens hovedpersoner. Jeg vil vise at det er to aspekter ved denne ødeleggelsen: et som går ut på å ødelegge den Élisabeth som har blitt til den Simone de Beauvoir i sin feministiske klassiker Det annet kjønn (2000) kaller «Den andre», og et som handler om å ødelegge den Élisabeth som også fortrenger sin egen heterogenitet. I dette kan det ligge et tilsynelatende paradoks: Mens den transcendensen som hos Beauvoir er nødvendig for at kvinnen ikke skal bli «Den andre» i sitt eget liv krever et selvbevisst, sterkt subjekt, handler det heterogene hos Bataille om å overskride seg selv som rasjonelt vesen og å kunne miste seg selv som subjekt. Jeg vil imidlertid vise hvordan dette ikke er en avgjørende motsetning, men tvert imot er to former for overskridelse som kan være gjensidig avhengig av hverandre. I det siste kapitlet vil jeg se på hvordan et sterkt, bevisst subjekt og det å også kunne miste seg selv blir tematisert i forhold til det å skrive. Jeg vil belyse det jeg ser som en form for poetikk i teksten, hvor grenseområdet mellom det homogene og det heterogene er essensielt. Dette vil bli vist gjennom bokens to skrivende, Max Thor og Stein, og vil ikke direkte berøre det som omhandler Élisabeth Alione. Tilslutt vil jeg gjøre en kobling mellom liv og litteratur – her vil kjønnsaspektet igjen bli trukket inn, fordi Élisabeth Alione skal vise seg å være en mulig romanfigur i en mulig roman i romanen. Jeg vil da redegjøre for det jeg oppfatter som et litteratursyn i Détruire dit-elle, som handler om hvordan litteraturen kan bli vesentlig for livet: ved å være et av de stedene hvor det heterogene som vi finner det hos Bataille kan få komme til uttrykk.