Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:46:33Z
dc.date.available2013-03-12T11:46:33Z
dc.date.issued2003en_US
dc.date.submitted2003-10-31en_US
dc.identifier.citationBovim, Hanna Louise. Mellom hellig og profan . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/25894
dc.description.abstractSammendrag I denne oppgaven undersøker jeg spenningen mellom det hellige og det profane i Tomas Tranströmers poesi. Tomas Tranströmer er ingen uttalt religiøs poet, men poesien hans har ofte fått betegnelsen mystisk. I oppgaven griper jeg tak i denne observasjonen og spør hva det betyr at det i Tranströmers poesi finnes et religiøst nærvær. I tillegg spør jeg: Hva kan mennesket si om det hellige når mennesket er et menneske og aldri noe annet? Hva formidler diktet om utsigelsens mulighet? Jeg begynner med en kort gjennomgang av hva Kjell Espmark, Staffan Bergsten og Niklas Schiöler skriver om hellighet i Tranströmers poesi. Deretter tar jeg utgangspunkt i noen tradisjonelle forestillinger om det hellige og knytter disse til det som kommer frem hos Mircea Eliade, Simone Weil og Rudolf Otto. Hoveddelen av oppgaven består i nærlesninger av tre dikt: Galleriet fra samlingen Sanningsbarriären (1978), Kort paus i orgelkonserten fra Det Vilda torget (1983) og Vermeer fra samlingen För levande och döda (1989). I analysene fokuserer jeg på diktenes plassering av mennesket i tid og rom. Drøm og minne oppstår i diktene som muligheter til erkjennelse. Gjennom sansing og et sterkt fokus på det konkrete og menneskelige i en situasjon beveger diktene seg mot noe som kan minne om en åpenbaring: Fortettede øyeblikk der tid og rom flyter sammen og gjør at jeget våkner til en større innsikt. I oppgaven undersøker jeg hva disse fortettede øyeblikkene innebærer. Jeg undersøker også diktenes bruk av begrepet vegg: Veggen blir i diktene til en konkret metafor for grensen. Grensen både rammer inn og stenger ute; den er en forutsetning for innsikt og forståelse samtidig som den kan låse oss fast i vante mønstre og hindre oss i å se verden på nytt. Bevegelse og stillstand møtes i diktene. Det språket som vil formidle et menneske og et menneskeliv, må oppstå i et møte mellom det som stadig endrer seg og det som låser fast. Jeg ser også på kunstens rolle i Tranströmers poesi, spesielt i forbindelse med diktet Vermeer som blant annet omhandler maleriet Kvinne i blått som leser et brev. Spenning som finnes i maleriet mellom nærhet og avstand, åpenbart og skjult gjenspeiler seg også i diktet. Jeg kommer frem til at både språket, formen, bildene, grensene og de fortettede øyeblikkene formidler en stadig spenning. Den guddommelige dimensjonen er antydet, men ikke påstått. Overgangen til de fortettede øyeblikkene bringer ikke mennesket ut av den menneskelige situasjonen. Motsetningene møtes, men de fortsetter å være motsetninger. Undringen blir konstruktiv.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleMellom hellig og profan : refleksjoner over noen dikt av Tomas Tranströmeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorBovim, Hanna Louiseen_US
dc.subject.nsiVDP::041en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bovim, Hanna Louise&rft.title=Mellom hellig og profan &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-8273en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo14301en_US
dc.contributor.supervisorArne Melbergen_US
dc.identifier.bibsys040202593en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata