Sammendrag
Dagny Juel Przybyszewska (1867–1901) er kjent som bohemdronning og muse, men det har aldri blitt gjort en lengre studie av hennes forfatterskap, som selv om det er lite, byr på interessante tekster. Denne oppgaven er en analyse av forfatterskapet der jeg undersøker alle verkene hver for seg, og samtidig fremhever fellestrekk i tekstene.
Det er sagt om Przybyszewskas litterære produksjon at den er tidstypisk, ”den er holdt i 1890-årenes tone og trend”. Oppgaven undersøker hva dette betyr. 1890-årene er preget av sjangerblandinger og utforskning av det moderne subjektet og det ubevisste sjeleliv, men også av mannlige diktere som skriver om kvinnen som objekt for menns begjær, som erotisk tiltrekkende og farlig, som femme fatale. Analysene legger vekt på hvordan Przybyszewska som kvinnelig forfatter både bruker velkjente bilder og tematikk og snur om på dem. I denne litterære bearbeidingen spiller også trekk fra romantikken og den gotiske romanen med, og oppgaven lanserer et begrep om ”gotisk modernisme” for å beskrive Przybyszewskas tekster.
Oppgaven er delt inn i fire kapitler, ett for hver sjanger hun prøver ut. Første kapittel er tilegnet Przybyszewska eneste novelle. ”Rediviva” er fortalt fra et førstepersons perspektiv, og handler om fortellerens mystiske livsskjebne. Przybyszewska snur her på det mannlige blikket og viser en femme fatale fra innsiden.
Kapittel to tar for seg prosadiktene. Disse ble publisert i Przybyszewskas samtid under fellesnavnet ”Sing mir das Lied”. Det første prosadiktet ”Sing mir das Lied vom Leben und vom Tode…” minner til dels om ”Rediviva”. Begge historiene omhandler en hjemsøkelse, og kvinnene forsones i løpet av disse tekstene med gjenferdene. ”Et la tristesse tout cela, oh, mon âme…” skiller seg ut fra de tre andre prosadiktene. Det er kort, konsentrert, og har ikke de andre tekstenes mørke og dystre stemning. Teksten tematiserer kunst og kommunikasjons mangel, og er en av Przybyszewskas mest komplekse tekster. Det tredje prosadiktet ”I tusmørket.” er et blomsterstykke hvor hver type blomster representerer forskjellige stadier av kvinnens liv. Mens ”In questa tomba oscura…” er en mer klassisk gotisk tekst, men også den tar for seg kommunikasjons problemer.
Tredje kapittel har jeg delt i to: I den første delen har jeg valgt å lage en fellesanalyse hvor jeg tar for meg Przybyszewskas diktsamling Digte. Jeg ser her på strukturer og billedbruk som går igjen, og følger angst- og lengsels temaet som går som en rød tråd igjennom diktene. I diktets andre del har jeg valgt ut fire dikt som jeg gjør enkeltanalyser av. Til slutt i kapittelet tar jeg for med Przybyszewskas siste dikt som ikke ble lagt til syklusen, men som gjerne blir kalt dens epilog.
I oppgavens siste kapittel tar jeg for meg de fire dramaene. Her gjentar Przybyszewska trekantforholdet fra novellen og samtidig ser hun på konsekvensene av drapet på engelen i huset. Skuespillene tematiserer kjærligheten som en maktkamp, og enda alle fire dramaene kretser rundt de samme temaene er det rom for forskjellige tolkninger.