Abstract
I denne oppgaven tar jeg for meg de to engelske romanene The Remains of the Day (1989) av Kazuo Ishiguro og Atonement (2001) av Ian McEwan. Mitt utgangspunkt har vært å foreta en tematisk motivert komparativ analyse av romanene, med fokus på den emosjonelle prosessen de to hovedpersonene gjennomgår. Denne har jeg så ønsket å knytte til forholdet mellom den store kollektive og den lille personlige historien, noe disse romanene på ulike måter problematiserer. Det eksisterende forskningsfeltet har i hovedsak fokusert på de tematiske lesningene av romanene. Man har trukket frem det ’engelske’ ved dem, de sosiopolitiske aspektene som presenteres, og hvordan de plasserer seg i den engelske romantradisjonen gjennom symbolbruk og eksplisitt og implisitt intertekstualitet.
Noe som hittil ikke i særlig grad har vært undersøkt er de personlige historiene, skjebnene, som skildres romanene. Jeg har derfor ønsket å gjøre en narrativ analyse av den psykologiske bearbeidelsesprosessen hovedpersonene gjennomgår, hvordan de avfinner seg med utfallet av livet sitt, med fokus på stikkordene selvbedrag, erkjennelse og forsoning. Ved å sette disse to perspektivene, det kollektive og det private, ved siden av hverandre ønsker jeg å gi en mer helhetlig fremstilling av disse to komplekse romanene.
Både The Remains of the Day og Atonement gir assosiasjoner til den litterære bekjennelsestradisjonen. Mot slutten av oppgaven har jeg derfor også trukket inn sjangerteori fra dagboksromanen og bekjennelsesromanen. Begge hovedpersonene har valgt å skrive om livene sine. Jeg har derfor ønsket å se nærmere på forholdet mellom det å skrive og den emosjonelle utviklingen som manifesteres, og har valgt å knytte det til Aristoteles’ katarsis-begrep, med fokus også på Freuds psykoterapeutiske forståelse av ordet. Skriveprosessen er utløsende for det som er selve grunntanken i psykoterapien; å gjøre det ubevisste bevisst.
I utvidet forstand bidrar disse romanene ikke bare til hovedpersonenes forsoning med fortiden. Gjennom å nyansere etablerte myter om historiske hendelser, kan de også bidra til en nasjonal forsoning.