Abstract
Denne oppgaven belyser sammenhengen mellom norske elevers problemer i spansk grammatikk og deres bruk av læringsstrategier. Avhandlingen undersøker mer spesifikt hvilke problemområder innenfor spansk grammatikk som 10 elever på to videregående skoler synes er vanskelige og hvorfor akkurat disse er vanskelige for dem. Dette er videre knyttet opp mot analyser av elevenes bruk av kognitive, metakognitive og sosio-affektive læringsstrategier.
For å finne svar på dette har jeg først sett på en historisk framstilling av grammatikkens plass i fremmedspråk, som er basert på de ulike metodebølgene innenfor undervisningen. Deretter har jeg tatt for meg læringsstrategienes plass i den norske skolen i dag, hvor jeg har sett på dagen læreplanverk (K06) og dets bakenforliggende dokumenter. Jeg har i tillegg tatt i bruk teorier på området som kan relateres til fremmedspråksundervisningen. Videre har jeg gjennomført to ulike undersøkelser med de ti informantene. Tilsutt har jeg beskrevet og analysert elevenes refleksjoner rundt grammatiske feil, samt deres bruk av læringsstrategier.
Resultatene av undersøkelsene med elevene viser at det er spesielt en kategori innenfor grammatikken som byr på problemer for elevene. Dette er kategorien pronomen, som på spansk er svært komplisert, både for nybegynnere og mer drevne spanskstudenter. Jeg har ikke gått inn på alle de ulike undergruppene av pronomen, men jeg har konsentrert meg om setningseksemplene som inneholder personlige pronomen (subjektspronomen, objekts-pronomen) og refleksive pronomen. En annen side ved analysene som også kom godt fram er at elevene er relativt flinke til å ta i bruk varierte læringsstrategier underveis i undersøkelsene, men at opplæring i disse likevel er svært viktig for elevenes progresjon i faget.