Abstract
Året 1947 blir et dramatisk år for Frankrike, preget av økonomisk, politisk og sosial krise. Parallelt med dette senker jernteppet seg over Europa. Den kalde krigen får raskt konsekvenser for fransk innenrikspolitikk. Kommunistpartiet(PCF)samler rundt en fjerdedel av velgerne, og partiet dominerer dessuten den mektige fagorganisasjonen CGT. Fra 12 november til 9 desember rystes Frankrike av en enorm streikebølge ledet av CGT. Streikene samler nesten to millioner arbeidstakere og blir sjeldent voldelige: fire døde i konfronasjoner med politiet, 16 som følge av sabotasjehandlinger. Voldsgraden er sjelden både fra de streikendes- og fra myndighetenes side. Det spente klimaet gir næring til frykten om at streikene er et forstadium til et forsøk på kommunistisk maktovertakelse. Hva var motivet for disse streikene? Hvordan kan vi forklare omfanget av "eksplosjonen" høsten 1947? Og ikke minst- hvilke konsekvenser fører de med seg for fagbevegelsen og den politiske maktbalansen?