Abstract
Marguerite Duras (1914-1996) tilbragte sin barndom og ungdom i den franske kolonien Indokina. Denne oppveksten har merket mye av hennes omfattende forfatterskap. I min oppgave har jeg ønsket å studere det koloniale aspektet i tre romaner av Marguerite Duras som har Indokina som ramme (Un barrage contre le Pacifique fra 1950, L’Amant fra 1984 og L’Amant de la Chine du Nord fra 1991). Disse tre romanene har selvbiografiske trekk og mange intertekstuelle element. En fjerde bok, L’Empire Français som er en pro-kolonial propagandatekst skrevet sammen med Philippe Roques i 1940, danner utgangspunkt for min lesing. En kort historisk oversikt over fransk kolonialhistorie innleder oppgaven.
Jeg har i min lesing fulgt utviklingen fra en typisk pro-kolonial tekst til en klar kritisk holdning til kolonisystemet i Un Barrage contre le Pacifique, en holdning som allikevel nedtones i de to siste tekstene. L’Amant og L’Amant de la Chine du Nord handler om et erotisk forhold mellom en hvit, ung og fattig kvinne og en rik, eldre kineser, et forhold som skaper skandale i en patriarkalsk og rasedelt koloni preget av maktstrukturen mellom kolonimakten og den koloniserte befolkningen. Kanskje kan disse tekstene tolkes som en pessimistisk holdning til muligheten for kommunikasjon og forståelse på tvers av kulturelle forskjeller.