Future-referring expressions in English and Norwegian : a contrastive study based on the English-Norwegian parallel corpus

Abstract

Denne studien undersøkjer det semantiske innhaldet i engelske og norske framtidsuttrykk frå eit kontrastivt synspunkt. Sidan desse språka ikkje har systematiske grammatiske kontrastar for å uttrykkje framtid, vert dette gjort ved å nytte ei rekkje grammatisk ulike konstruksjonar. Det sameinande ved desse uttrykka er at dei kan seiast å involvere anten ”indre” eller ”ytre” modalitet, og uttrykkjer anten ”vilje” eller ”prediksjon” – eller båe to. Ved å studere måten dei måten dei er omsett på, og førekomsten i fiksjon kontra prosa, kan ein trekkje fleire konklusjonar: I norsk representerer valet mellom ”vil”, ”skal” og ”kjem til å” dei viktige semantiske kontrastane ”vilje”/”prediksjon” og ”ynskje”/”intensjon”. Dei engelske uttrykka som er tekne med, derimot, uttrykkjer både ”intensjon” og ”prediksjon”. I staden for semantiske kontrastar, involverer dei paradigmatiske relasjonane mellom dei ulike formalitetsnivå. Konkret er ”shall” ei formell form, medan BE+”going to” og ”’ll” er assosiert med uformelt språk. Likevel viser måten dei engelske uttrykka samsvarer med dei norske at det er semantiske nyansar mellom dei. Når det gjeld den interspråklege ekvivalensen mellom uttrykka, viser ei utrekning at gjensidig samsvar at samsvarsnivået er generelt lavt, og varierer frå 1% til 31%. På same tid samsvarer alle uttrykka, til ei viss grad, med alle uttrykka frå det andre språket, noko som tyder at meiningane deira overlappar. I tillegg viser resultat at det ikkje er nokon korrelasjon mellom ekvivalens og etymologiske eller fonologiske likskapar. I staden synest den avgjerande faktoren for omsetjingsekvivalens å vere statusen dei ulike uttrykka har i sine respektive språk med tanke på meining, syntaks og formalitetsnivå. Einsidig samsvar og ei samalikning mellom førekomst i orginaltekstar og omsetjingar tyder på at det er interferens mellom BE+”going to” og ”kommer til å”. Dette fører til ein overdriven bruk av ”kommer til å” i omsetjingar frå Engelsk.

This study investigates the meaning of the future-referring expressions in English and Norwegian from a contrastive point of view. Since neither of these languages have systematical grammatical contrasts for referring to future events, this is realised by a number of grammatically different constructions. The unifying characteristic of these expressions is that their meanings, based on a consideration of the epistemological characteristics of future events, can be analysed as belonging to either intrinsic or extrinsic modality, expressing either ‘prediction’ or ‘volition’ – or both. By studying the correspondences for some of the most common expressions of future time in each language, and checking their frequencies in fictional v. non-fictional texts, several conclusions are drawn regarding the internal structure of the two languages: In Norwegian the choice between 'vil', 'skal' and 'kommer til å' represents significant semantic contrasts between ‘volition’/’prediction’ and, regarding ‘volition’, between ‘desire’/’intention’. In English, however, all the expressions included were found to express both prediction and intention. Rather than semantic contrast, the paradigmatic relations between them seem to involve differences in the level of formality. In particular, 'shall' is marked as formal while '‘ll' and BE+'going to' are associated with informal, colloquial language. However, the Norwegian correspondences of the English expressions reveal that there also are nuances in meaning between them. Regarding the interlingual equivalence between the expressions, a calculation of mutual correspondence reveals that the level of correspondence between the expressions is generally low, ranging from 1% to 31%. At the same time, all expressions are found to correspond with all the included expressions from the other language, meaning that is a high overlap in meaning. Moreover, the results prove that there is no correlation between mutual correspondence and etymological or phonological similarities. Instead, the determining factor for translation equivalence seems to be the status that the various expressions have within their respective language in terms of meaning, syntax and level of formality. Based unidirectional correspondence and a comparison of frequency between original texts and translations, there seems to be an example of interference between BE+'going to' and 'kommer til å', producing a relative over-use of 'kommer til å' in translated texts compared to originals.